Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringa har gjort politiet og beredskapen fjernere fra folk

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyres forståelse av hva som er lokalt og nært politi har hatt en interessant utvikling de siste årene. Senterpartiet mener regjeringa har gjort politiet og beredskapen fjernere fra folk.

I 2015 kom den såkalte nærpolitireformen med målet: «Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor». Så ble mer enn 120 lensmannskontor lagt ned og 350 politiårsverk forsvant nær folk i hele landet. Sia har hundrevis av ansatte blitt sentralisert bort fra halvparten av stedene politiet fortsatt er.

Framfor å innrømme at «nærpolitireformen» er historiens mest misvisende navn, skal nå Høyre ha nærpolitiet på internett. Politiet har bekjempa kriminalitet på nett sia 90-tallet. Flere viktige saker har blitt oppklart på nett lenge før Høyre kom i regjering. Det nye grepet er at det er noe som heter «nettpatrulje». Nok et misvisende navn. Der en patrulje i det fysiske liv kan pågripe folk, stanse pågående kriminalitet, etterforske på stedet og ta imot anmeldelser, kan ikke nettpatruljene dette. De kan lage videoer og svare på spørsmål, men alt av anmeldelser, etterforskning og inngripen mot ulovligheter driver ikke nettpatruljene med.

Nettpatruljene er ikke døgnbemannet og i mange distrikt er de verken bemannet daglig, i helger eller ferier. Enhetene som etterforsker på nett i politidistriktene kalles «Digitalt politiarbeid». I februar kom
Riksrevisjonen med regelrett slakt av satsingen: «En stadig større andel av kriminaliteten utføres på nett uten at politiet har klart å holde følge med utviklingen». I Innlandet politidistrikt var det kun 10 stillinger innenfor digitalt politiarbeid i 2019, som utgjør ca. 1,5 % av de ansatte.

Kripos har landets største fagmiljø på datakriminalitet. Det var planlagt 200 ansatte som jobbet med datakriminalitet ved Kripos innen utgangen av 2021, men på grunn av budsjettsituasjonen er denne ambisjonen redusert til 150. Senterpartiet tar denne kriminaliteten på høyeste alvor og fremmet forslag i Stortinget i februar om at antallet skal økes til 200, men Høyre stemte imot.

Nylig kom det fram at rundt 600 000 nordmenn er «ikke-digitale», og sjelden eller aldri bruker internett. Hvor skal de henvende seg om de utsettes for noe kriminelt, vil anmelde eller behøver hjelp til pass, våpensøknad eller andre oppgaver politiet skal tilby?

Senterpartiet mener at politiet både skal være til stede i lokalsamfunn i hele Norge, samtidig som innsatsen mot digital og organisert kriminalitet styrkes. I motsetning til Høyre vil vi bevare Utrykningspolitiet for å opprettholde innsatsen mot dødsfall og alvorlig skadde i trafikken. Det trengs og en satsing på politijuristene. Vi vil øke opptaket på Politihøgskolen, og ønsker to politifolk per 1000 innbygger i hvert politidistrikt. I Innlandet er vi ikke i nærheten av dette målet, og Høyre har gjort inntaket på Politihøgskolen til det laveste på 15 år.

Uansett hva Høyre måtte tro, dominerer innbrudd, tyveri, ordensforstyrrelse, vold, trafikklovbrudd, skadeverk og narkotika kriminalitetsstatistikken både i Norge og våre naboland. Politifolk på Hamar hjelper lite for en som blir slått ned i Valdres, utsettes for innbrudd i bedriften sin i Lom, opplever vold i hjemmet i Gausdal eller møter en bilfører i narkotikarus på veien på E6. Disse problemene forsvinner ikke selv om Høyre sentraliserer politiet.

Bengt Fasteraune og Marit K. Strand, stortingsrepr. (Sp), Oppland