Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringa prøver såvidt, men feiler grundig

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2021 har regjeringen lagt opp til en satsning på karbonfangst- og lagring. Dette innebærer 2,7 mrd. til et karbonfangst og lagringsanlegg ved en sementfabrikk i Brevik. Til sammenligning har de foreslått i underkant av 45 millioner til karbonfangst- og lagring i skog, men tilnærmet ingenting til karbonlagring i jord.

Det er hårreisende at regjeringen ikke satser på karbonfangst i det norske jord- og skogbruket. Potensialet for fangst og lagring i naturlige arenaer er svært og etterspørselen for norsk trevirke øker jevnlig. Innlandet fylkeskommune har skjønt det, men ikke regjeringen. Spire mener at det bør iverksettes en større satsing på trevirke i byggebransjen, samt at det bør opprettes en pott som kommuner kan søke fra for å få støtte til karbonfangst og lagring i både jord og skog.

Innlandet fylke har ekstremt bra tilretteleggelse for å bli en norgesmester i karbonlagring. Nærmere 50% av arealet er skog, og 20% av det produktive jordbruksarealet i Norge, ligger i Innlandet. Derfor er det uforståelig at regjeringen ikke setter av mer penger til tiltak for naturlig karbonfangst og lagring i Innlandet. Norsk skog fanger opp litt over 50% av norske utslipp allerede, altså rundt 28 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er uten å regne med norske utslipp fra eksportert olje og gass vel å merke. Til sammenligning vil karbonfangst og lagringsanlegget “Langskip”, dersom det faktisk viser seg å fungere, kun fange opp 800 000 tonn CO2-ekvivalenter. Med andre ord, regjeringen sløser bort sjansen til å investere i et karbonfangst og lagringstiltak vi allerede har, og som har bevist seg å fungere år etter år.

Ved å lagre karbon i jord, øker produksjonsverdien i matjorda, og behovet for kunstgjødsel reduseres. Jorda blir rikere på næringsstoffer, og med rikere jord kommer bedre avlinger. Gjennom fotosyntesen henter planter inn karbon fra atmosfæren og lager druesukker som de kan bruke til å mate jordlivet. Når matjorda har høyt karboninnhold, får den en struktur som gir den kapasitet til å både absorbere og lagre større mengder med vann. Dette er viktig for et jordbruk som må omstille seg etter klimaendringene som vil føre til flere og lengre tørker, og mer intense nedbørsperioder. Regjeringa har meldt inn Norge i det som kalles 4 per 1000 initiativet, som forplikter oss å lagre 0.04% mer karbon i jorda årlig. Dette må følges opp med både tiltak og midler.

Et annet tiltak som er effektiv for karbonlagring er myr. I statsbudsjettet er det satt av 17 millioner kroner til restaurering av myr, men null kroner til vern. Dette betyr at regjeringa heller vil rive opp myr, og så senere bruke midler på å restaurere det de har ødelagt.

Istedenfor å satse 2,7 mrd. kroner på et anlegg man ikke vet fungerer, må regjeringa satse mer på skogindustrien i Innlandet.

Esten Segbø, sentralstyremedlem i Spire, OSLO