Kjersti Bjørnstad og Oppland Senterparti skriver i GD at vi trenger et fylkesveiløft. Ja, det gjør vi helt åpenbart, men da må Bjørnstad og hennes kolleger i posisjonen i Innlandet fylkeskommune sette seg frampå i stolen og begynne å tenke nytt!

Av de 95 000 km med offentlig vei vi har i Norge er 40 000 km kommunale, 45 000 km fylkeskommunale og 10 000 km riks- og europaveier. 1/5 av de offentlige veiene i Norge er altså riks og europaveier, men disse står for mer en halvparten (52%) av trafikkarbeidet (kjørte km).

Sist de rødgrønne styrte Norge (2013) var samferdselsbudsjettet på 41 milliarder, mens det i 2020 var på 75, en økning på over 80%.

Vista Analyse skriver i sin rapport «Kvaliteten på det norske veinettet» fra 2020 at kvaliteten på det norske veinettet er forbedret for alle veityper og for alle fylker i perioden 2014-2019, men det er fortsatt mange veistrekninger med lav standard. Det er større forbedringer for riks- og europaveier sammenliknet med fylkesveiene.

I Innlandet har vi 8 400 km fylkes-, riks- og europavei, av dette er omtrent 4 500 km sekundær fylkesvei, omtrent 2 300 km primær fylkesvei og omtrent 1 600 km riks- europaveier. Primære fylkesveier er veier som hovedsakelig er hovedveier med viktig transportfunksjon mellom og i fylker, mens sekundære fylkesveier hovedsakelig har en lokal funksjon.

Innlandet fylkes i underkant av 7 000 km fylkesvei har et beregnet vedlikeholdsetterslep på omtrent 5 milliarder kroner. Samtidig har flere andre fylker et enda større vedlikeholdsetterslep. Det er derfor på tide med ett løft for fylkesveiene. Innlandet Høyre foreslo derfor i våre innspill til ny NTP at det måtte avsettes en årlig milliard til fylkesveiene for å bedre på denne situasjonen. Det fikk Innlandet Høyre senere Innlandet fylke med på og nå leverer regjeringen nettopp det!

I forslaget til ny NTP foreslår regjeringen å bruke 1 076 milliarder over tolv år. Av dette settes det av 52 milliarder til tilskudd til fylkesveier, hvorav 16 milliarder er en ny øremerket tilskuddsordning for fylkesveier og styrket satsingen på utbedring av tunneler. Samlet sett foreslås det med andre ord å øke de gjennomsnittlige rammene til fylkesveier fra 2,8 milliarder i gjeldende NTP-periode til nesten 4,4 milliarder i ny NTP.

Siden det er fylkeskommunene som har ansvaret for fylkesveiene, stiller regjeringen krav til egenandel. Fylkeskommunene må stille med en egenandel som er minst like stor som den statlige andelen. Med dette legger regjeringen til rette for å redusere vedlikeholdsetterslepet også på fylkesveiene.

Dermed er det opp til Bjørnstad og posisjonen i Innlandet fylke å bruke denne muligheten godt. Det gjør de ved å vise evne og vilje til tydelige prioriteringer av de fylkesveiene som er viktigst for næringslivet og som binder sammen bo- og arbeidsregioner. Klarer Sp og Ap å prioritere riktig er staten med på spleiselaget og tar halve regninga. Det er et skikkelig fylkesveiløft.

Joakim Ekseth, Utvalg for samferdsel i Innlandet,
Anne Jønnes, gruppeleder Innlandet og stortingskandidat, Høyre