Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringens tvang er et hån mot lokaldemokratiet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Når vi ser det langstrakte landet vårt, med de vidt forskjellige geografiske og sosiale forutsetningene de ulike områdene har, er det helt klart at én løsning sjelden passer alle. Nå vil regjeringen ta fra fylkene muligheten til å bestemme over en helt sentral del av skolepolitikken sin, nemlig inntaksordning for de videregående skolene. Dette er en meningsløs overstyring.

Senterpartiet vil gi mer makt til fylkene og kommunene, i motsetning til regjeringen som vil ta den fra dem. Denne tradisjonen strekker seg lang tilbake. Ja, faktisk så langt som til 1837 da formannskapslovene ble vedtatt av Stortinget. Logikken er enkel - i et levende folkestyre skal hvert lokalsamfunn kunne ha mest mulig påvirkning på de politiske avgjørelsene som tas for kommunen og fylket man bor i. Da er det naturlig at de folkevalgte organene som er nærmest folk får mer innflytelse, ikke mindre.

De siste årene har vi sett en klar trend. Både fylker og kommuner har blitt overkjørt av regjeringen og deres borgerlige flertall på Stortinget, blant annet med en rekke tvangssammenslåinger. Samtidig overføres stadig mer makt fra både lokale folkevalgte og Stortinget til EU. Denne trenden går Senterpartiet til valg på å snu. Kommunene og fylkeskommunene må bli viktigere. Stortinget må bli viktigere. Makten må flyttes nærmere folk, ikke lengre fra dem.

Gjennom regionreformen har vi sett nettopp dette; at makten har blitt flyttet lengre fra folk, i form av tvangsvedtak fra Stortinget. Vi har derimot i en årrekke fått høre at regionreformen skulle produsere «mer robuste» regioner, og den har av regjeringspartiene blitt kalt en “demokratireform”. Da er det paradoksalt at regjeringen nå ikke har tillit til at fylkene er i stand til å velge inntaksordning selv. Denne begrepsbruken føyer seg inn i en lang rekke av retorikk som er totalt motstridende med politikken som føres.

Man kan selvfølgelig ha en lang diskusjon rundt om nærskoleprinsippet eller karakterbasert opptak (“fritt” skolevalg) er den beste modellen. Som fylkespolitiker i Innlandet landet var jeg med på en prosess der flertallet i fylkestinget landet på at nærskoleprinsippet var den beste for fylket vårt. Grunnlaget for dette var blant annet at karakterbasert opptak kan gi store reiseavstander, at det i realiteten kun er fritt for de faglig sterkeste elevene og at det skaper uforutsigbarhet for fylkeskommunen som skal sikre et godt skoletilbud som gagner elevene i hele fylket i årene framover.

Andre fylker vil ha andre geografiske og sosiale forutsetninger, noe som fører til at flertallet der velger en annen modell. Det må vi respektere. Det vi derimot ikke må respektere, er at regjeringen nå kommer med en fullstendig overkjøring av fylkeskommunene. Det er fylkespolitikerne som er valgt av folket til å styre den videregående skolen i fylket sitt, og det er de som vet best hvor skoen trykker i sitt fylke. Én modell passer sjelden alle, og i alle fall ikke i denne saken. Når regjeringen nå tar fra fylkespolitikerne et viktig verktøy i å kunne bestemme inntaksordning for videregående skole i fylket sitt, tar de i realiteten fra fylkespolitikerne mye av makten til å styre skolestrukturen og skoletilbudet. Det er en gedigen svekkelse av lokaldemokratiet.

Jesper Nohr, medlem av fylkesutvalget i Innlandet (Sp)