Gå til sidens hovedinnhold

Regjeringsplattform med økte forskjeller

Iver Erling Støen

LO-sekretær i Oppland

Artikkelen er over 2 år gammel

leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF har lagt fram sin regjeringsplattform.

Regjeringsplattformens ordlyd viser at regjeringspartiene tar inn over seg at folk i Norge ønsker mindre forskjeller, økt bærekraft og en styrket arbeidslivsmodell.

Derimot viser den praktiske politikken som varsles at regjeringen trekker i en helt annen retning, der utviklingen med konkurranseutsetting og privatisering i det offentlige fortsetter med økt styrke. Regjeringen vil ha inn flere private aktører gjennom utvidelse av fritt brukervalg i kommunene. 

Regjeringen ser på konkurranse som et viktig virkemiddel for mer effektiv produksjon av offentlige tjenester. Den går derfor inn for tiltak for å sikre såkalte like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, og legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester. Ofte er dette komplekse tjenester for sårbare brukere som ikke egner seg for konkurranse. Resultatet blir derfor i mange tilfeller mindre effektiv produksjon av offentlige tjenester.

Krav om såkalte «like konkurransevilkår» vil kunne bety skatteplikt for kommunale tjenester slik et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått, og at flere kommunale tjenester blir dyrere eller må settes ut på anbud.

Regjeringen vurderer om Nye Veier-modellen bør prøves ut i andre statlige sektorer enn i samferdselspolitikken. Det er ingen god idé å splitte opp statlig forvaltning og ansvar innenfor samme området, slik en slik modell legger opp til. LO går også imot at deler av Statens vegvesens oppgaver innenfor trafikant- og kjøretøyområdet privatiseres, slik regjeringen vurderer.

Regjeringen vil at staten som arbeidsgiver skal bidra til å videreutvikle trepartssamarbeidet. Samtidig har de et mål om å få mest mulig handlingsrom til å fordele lønnsmidler i tråd med lokale maktforhold. Slik uthules arbeidstakernes makt og slik utnyttes lønnssystemet til å gjennomføre en ulikhetsskapende ideologi. Sentral lønnsdannelse gjennom kollektive forhandlinger er en vesentlig del av den norske arbeidslivsmodellen, og når mest mulig skal gå til lokal lønnsfordeling øker forskjellene og trepartssamarbeidet vil svekkes.

Regjeringen vil også lovfeste retten til drøfting og varsling i forbindelse med permitteringer, en rett som i dag er avtalefestet mellom LO og NHO. Dette er en svekkelse av både Hovedavtalen og de tillitsvalgtes rolle. 

Regjeringen understreker betydningen av trepartssamarbeidet, tillit og et organisert arbeidsliv. Men dette følges ikke opp i plattformen. Fagforeningsfradraget fryses fortsatt på 2013-nivå, og faller dermed ytterligere i verdi for hvert år som går. Regjeringen velger heller ikke å etterkomme Stortingets krav om å styrke det organiserte arbeidslivet, som den ble pålagt for ett år siden ved å følge opp dette vedtaket i erklæringen.

Regjeringen vil fortsette å øke ulikhetene for pensjonistene. Den gir mer til de som har mest fra før, gjennom økt privat pensjonssparing, og som har jobber som gjør at de kan stå lenge i arbeidslivet. Men regjeringen unnlater å gi pensjon fra første krone for dem som trenger det mest. Nok en gang utsettes pensjon fra første krone for en million nordmenn.

Bærekraften i velferden og skattegrunnlaget den bygger på svekkes også gjennom en rekke nye løfter om skattekutt, særlig rettet mot kapitaleierne og dem som har mest fra før.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF har lagt fram en regjeringsplattform som legger opp til en skarp høyredreining, med enda mer konkurranseutsetting, skattekutt og uprioriterte kutt i velferd og offentlig sektor. Det organiserte arbeidslivet og arbeidsfolks trygghet og rettigheter svekkes, og forskjellene vil fortsette å vokse.