Neste gang du står og ser utover det bebygde landskapet rundt Rondane, prøv å forestill deg hvordan det en gang har vært. Hva slags dyreliv har blitt borte og hvordan har landskapet forandret seg? Et landskap uten hytter, veger, gatelys og turfolk. Hvor har det blitt av jaktfalkene, våtmarksfuglene eller villreinen? Det er kanskje bare noen som husker hvordan det en gang har vært, og de som vokser opp i dag vet ikke om noe annet. Dette fenomenet er velkjent og blir på fagspråket kalt «The shifting baseline syndrome». Det er dette som gjør det så vanskelig å ta vare på naturen, artene forsvinner over tid, og vi glemmer det. Derfor neste gang, ta et sveip over landskapet og prøv å forestill deg hva som engang var der.

Villreinen

De siste individene av den europeiske villreinen finnes i Norge. Vi har derfor et helt spesielt ansvar, både nasjonalt og internasjonalt, for å ta vare på villreinen. Menneskene har levd med villreinen i uminnelige tider, og historien kan ikke stoppe nå. Men utfordringene står i kø; klimaendringer, tap av leveområder, sykdommer og forstyrrelser fra mennesker gir til sammen et komplisert trusselbilde. Den største trusselen er nedbygginger av leveområdet: vannkraftutbygginger, kraftlinjer, hyttefelt, jernbane, hovedveger, grusveger, skiheiser, hoteller, turleder, oppkjørte og stikka skiløyper, og turiststier. Lista er nærmest uendelig av gode formål. Mens vi helt siden vi koloniserte Norge for 10 000 år siden har BRUKT naturen, gikk vi for ca. 100 år siden over til å FORBRUKE naturen. Denne «bit for bit» utbyggingen omfatter enorme arealer og villreinen har sluttet å bruke de store historiske trekkene. Den er satt på «bås» og sliter sterkt med å finne det den trenger gjennom året for å overleve under ekstreme forhold i snaufjellet. Dette er hovedgrunnen til at villreinen ble rødlista som nær truet i Norge i 2021. Den står også på lista over globalt truete arter, med en tilbakegang på verdensbasis på mer enn 40 %.

Mange av oss har et forhold til Rondane. Lokale brukere har høstet av det naturen har gitt oss i uminnelige tider. Jakt, fiske og beite har vært og er viktige bruksretter. I tillegg har friluftslivet – turmulighetene og opplevelsene, blitt viktigere for flere. I 1957 tok fjelloppsynsmann Norman Heitkøtter, sammen med Fjellstyrene rundt Rondane et initiativ til et vern, i hovedsak for å ta vare på leveområdet for villrein. På denne tida var det planer om vegforbindelse mellom Mysusæter og Høvringen, og fra Gudbrandsdalen til Østerdalen, tvers gjennom villreinområdet. I tillegg var det forslag om kraftutbygging av Rondvatnet og elva Ula. Det var et nybrottsarbeid Norman og hans medhjelpere starta på, og et langt og strevsomt arbeid munna ut i Norges første nasjonalpark, oppretta 21.12 1962. Vi kan være stolte over at dette er den eneste nasjonalparken i norsk naturvernhistorie som startet med et sterkt lokalt initiativ. Hvordan kan det da ha seg at villreinen i Rondane har det så dårlig?

Stor kunnskap om villrein og folk i Rondane

Det er ingen andre fjellområder i Norge med så stor kunnskap om folk og rein som i Rondane. Forskere har fulgt villreinen med GPS merking siden 2009, og det er ikke mangel på kunnskap om folk, friluftsliv og bruk av fjellet. Det er også i en rekke rapporter og utredninger gitt forslag til tiltak som skal bedre situasjonen for villreinen. Men svært lite har skjedd, og i mellomtiden får villreinen det verre. En nylig publisert statusoversikt og kvalitetsnorm for villreinområdene i Norge viser at Rondane villreinområde har dårlig tilstand, og det lyser RØDT på alle lamper. Det er fare for ytterligere oppsplitting av villreinområdet og villreinen blir pga. menneskelig ferdsel hindret i å bruke viktige beiteområder.


En slags opplevelsesmagi

En annen fortelling er at turfolk som besøker Rondane er veldig fornøyd med turen og oppholdet. Brukerne setter stor pris på å gå tur i stille og rolige omgivelser, i spektakulære landskap, sammen med andre eller alene, og å komme seg vekk fra jobb, rutiner og stress. Andre brukere er mer opptatt av prestasjoner og mer spesialiserte aktiviteter, men disse er i mindretall. De aller fleste av oss går bare en enkel tur, og har positive opplevelser knyttet til frihet, stillhet og naturopplevelse i vakre, storslagne landskap. Det oppstår en slags opplevelsesmagi når folk er på tur i naturen, og i Rondane er brukerne spesielt fornøyd på grunn av alt det vakre.

Forskning viser at for å bli glad i fjellet og ha et ønske om å ta vare på fjellet, må vi ha en direkte relasjon til det samme fjellet. Det hjelper ikke å se vakre naturprogrammer på TV. Den kjente naturfilosofen Aldo Leopold skrev en gang: «Vi kan som mennesker bare handle etisk i forhold til noe vi kan se, føle, forstå, elske eller på en eller annen måte har tro på». Med dette som utgangspunkt er det bra at mange bruker fjellet og blir glad i fjellet og villreinen. Dette er den aller beste måten å ta vare på fjellet og villreinen for fremtiden. Undersøkelser fra Rondane viser at nesten alle brukerne ønsker å ta vare på naturen og villreinen. Brukerne ønsker å ha en hensynsfull atferd i fjellet og ikke forstyrre. Men forskning viser også at for mange av brukerne er det lite kunnskap om hvordan de påvirker villreinen. De fleste vet lite om hvilke enorme endringer våre utbygginger, vår ferdsel og bruk har fortrengt villreinen.

Hvorfor er villreinen så sky?

For reinen er mennesket et grådig rovdyr. De flykter på lang avstand i Rondane, på om lag 500 meter hvis du beveger deg mot flokken i åpent terreng. Men de aller fleste artene har jo grunn til å frykte mennesket. Hvorfor er det så stor forskjell på rødreven som lever midt i byen og villreinen du må til de mest øde områdene for å finne? Vi må langt tilbake i tid for å finne årsaken. Det handler om evolusjon og mulighet for villreinen til å overleve. Hulemaleriene i Frankrike og Spania som er laget for over 30 000 år siden kan gi noe av svaret. Her har mennesket malt en rekke arter som levde da, men som nå er utryddet fra jordens overflate. Siden den gang er det bare villreinen som har overlevd mennesket. Den overlevde fordi den er så sky, og fordi den lever i store flokker under ekstreme klimaforhold. Mennesket greide rett og slett ikke å utrydde den. Villreinen har dårlig tilpasningsevne. Det vil si at den i veldig liten grad kan tilpasse seg mennesket. Villreinen har også dårlig evne til gjenoppretting. Det vil si at det tar lang tid før den tar i bruk områder dersom forstyrrelsen fra for eksempel ferdsel opphører. I tillegg har den veldig lav toleranse. Det vil si at det skal veldig lite forstyrrelser til før den flytter seg til mer rolige områder. Rødreven derimot, den har stor tilpasningsevne, stor evne til gjenoppretting og stor toleranse, der den lusker mellom husene når vi sover. Rødreven kan tilpasse seg mennesket. Mennesket må tilpasse seg villreinen.


Hvordan kan villrein og folk leve sammen i fjellet?

Det første vi må gjøre er å stoppe vårt forbruk av natur. Nye hyttefelt, oppgradering og standardheving av gamle hyttefelt og bygging av en lang rekke annen infrastruktur forbruker store villreinområder. Og effekten er enormt mye større når vi vet at alle som har hytte er der for å nyte lange turer i fjellet. Heldigvis er det stor aksept i befolkningen for å beskytte sårbar natur og villreinen, men da må utbyggingene stoppe. Dernest må man med forskjellige virkemidler forsøke å kanalisere eller få folk til å bruke de minst sårbare områdene. Dette kan skje med myke virkemidler som å informere, oppfordre, eller å etablere og fjerne infrastruktur som stimulerer til bruk. Flytting av hytter er et eksempel, og forskerne har god erfaring med at å fjerne stimerking har god effekt på villreinen. Vi kan håpe på at slike tiltak er nok for å ta vare på villreinen, men hvis ikke myke virkemidler fungerer og villreinen står i ytterligere fare for å bli utryddet, må man iverksette hardere virkemidler. Spørsmålet er nå om den negative utviklingen i Rondane er kommet så langt at en må sette inn de harde virkemidlene? Dette vil måtte inkludere innskrenkninger i allemannsretten, forbud og restriksjoner for friluftsliv og bruk i sårbare perioder og områder. Hva kan DU gjøre for at fremtidige generasjoner også skal få oppleve villrein i Rondane om 50 eller 100 år?


Jan Olav Solstad, leder Villreinforum Rondane/Sølnkletten, Raymond Sørensen, daglig leder Norsk villreinsenter Nord, Vegard Gundersen,seniorforsker Norsk Institutt for Naturforskning