Størst av alt... er Tour de France

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Sommerens store sportsbegivenhet er fotball-VM i Tyskland. Men spillere og trenere kan sparke ballen så langt og så høyt de bare vil; størst av alt er Tour de France i sommer også.

DEL

For idrettsfolk flest, er verdensmesterskapene størst. Å bli verdensmester overgås bare av det å bli olympisk mester. For syklistene er VM en kurant sak, OL som oftest totalt uinteressant. Målene for en profesjonell syklist ligger først og fremst et eller annet sted inne i Tour de France. De mest ambisiøse drømmer om å vinne, de mer beskjedne drømmer om å få delta. Mellom de to ytterkantene er det rom for tusen andre drømmer om etappeseirer, trøyer og poeng.

Lørdag 1.juli er det på`n igjen, for 93. gang. Målet ligger 360 mil framme, i Paris tre uker senere.

Franskmennene har ikke skrytt så mye av Tour de France. De har ikke behøvd det. Rittet begynte som en umenneskelig styrkeprøve, deretter utviklet det seg til verdens største, årlige idrettsbegivenhet. Og det pussige er, at dette sykkelrittet er ett av Frankrikes største turistmål. Et sted mellom 12 og 15 millioner mennesker ser rittet, hver fjerde tilskuer er utlending og utlendingene kommer fra 60 forskjellige land. Det finnes ikke tall på hvor mange nordmenn som så Thor Hushovd kjempe til seg den grønne trøya i fjor, men antallet er økende.

Hvordan skal man så få et glimt av Thor og de andre?

Vel, mulighetene er mange, og fallgruvene mange, selv om rittet i stor grad er tilpasset publikum.

Foran hver etappe stenges den indre kjernen i startbyen av, folk presser seg sammen og syklistene varmer opp. Er du om deg og for deg kan du komme deg inn i det innerste indre og få en autograf eller to. Før start er stemningen alltid overraskende avslappet. Du får se syklistene, men gjerne lite sykling.

Tidlig i etappen går franskmenn flest gjerne hjem for å spise. Klokken 12 kan du gjerne bli stående helt alene langs løypa dersom det er tidlig i rittet og landskapet flatt. Likevel må du være tidlig ute. Vegene sperres gjerne et par timer i forvegen.

Når du har ventet i to timer, kommer karavanen, sponsorbilene med sukkertøy og høyttalere og diverse reklamemateriell som kastes ut. De kjører fort, ca. 40 kilometer i timen.

Deretter er det bare å vente.

Så kommer motorsykkelpolitiet, lederbilene og... svusj, så er et samlet felt forbi. Dersom du vil se syklistene i 10 sekunder, still deg opp på flata.

Proffe tilskuere forbereder seg i flere uker. De velger en etappe, studerer løypeprofilen, atkomstveier og utfartsveier. Arrangørene tilbyr detaljert timeplan som viser på minuttet når karavanen kommer, en god tilskuer kan regne ut omtrent på minuttet når den første syklisten kommer. Heltidstilskuerne bruker tre uker på Tour de France og ser alt de ikke ser med egne øyne på TV.

Nybegynnere kan ha moro av å se målgangen. Med et hotell i rimelig avstand, er det fullt mulig å ta seg inn til byen med målseglet, spise lunsj, se på sirkuset som bygger seg opp og faktisk se etappevinneren gå i mål. Det blir lite sykling av slikt, men det blir avgjørende øyeblikk. Og det kaster av seg. Den som sto ved mål i Questembert da Thor Hushovd vant der, fikk et minne for livet. Sats ikke mye på autografer etter etappen. Karene er opptatt av helt andre ting da.

Årets Tour er delt i tre. Det hele starter i Strasbourg, går innom Benelux-landene og skjærer vestover gjennom Caen og Rennes før de første 10 relativt flate dagene kulminerer på kystens av Bretagne, i Lorient. Se opp for Hushovd der.

Disse ti dagene kan i teorien ti forskjellige ryttere bære den gule skjorta.

Syklistene flyr fra Lorient til Bordeaux og tar seg rett opp i Pyreneene. Her begynner avgjørelsene å falle, samtidig som stadig flere iler opp i Alpene for å se syklistene sykle rett opp. Har ikke Hushovd grønn trøye her, får han den aldri.

Vel nede, tar lagene toget til Paris etter tempoetappen i Creusot. Den som vil se syklistene mange ganger, står godt utnistet på Champs Elyses der syklistene kjører opp og ned igjen og igjen, noen for å vinne sprinten, en for å motta den siste og guleste trøya av alle. Paris kan være et godt valg, men husk at det gjerne går i 60 her også, og at det er mye folk.

Handel? Vel, du kan kjøpe omtrent alt mellom himmel og jord for dyre penger. Det er fritt for. Dersom du bare vil ha en suvenir, stikk innom supermarkedet Champion som sponser den prikkete klatretrøya. De selger t-skjorter i samme design. Når touren er over, får du trøyene for halv pris...

Artikkeltags