Ved mektige Mekong

Artikkelen er over 13 år gammel

Mannen med det uutgrunnelige fjeset og lange, hvite skjegget hever glasset, tømmer det og skjenker i til nok en runde med hjemmeprodusert fra plastflaska. - One more yo!

DEL

Vår legendariske vert - han vi har hørt skal være så hard på å skåle med gjestene og derfor går under navnet «One more yo!», han som visstnok ser ut som en tro kopi av Vietnams gamle kommunistleder og landsfader Ho Chi Minh - dukket opp til slutt.

- One more yo! En skål til!

Bak oss har vi noen timer med sporadisk søvn på hver vår brisk med bare myggnettingen og de luftige flettverkhyttene mellom oss og den myke, svarte natta i Mekongdeltaet. Fra ukristelig tidlig morgen har vi hatt akkompagnementet fra haner i galekonkurranse, sovelyder fra bak bambusveggen og motorlyd og tuting fra forbipasserende kanalbåter på veg til det flytende markedet lenger borti.

Nå er det frokosttid. Trøtte som uvær henger vi vaglet på hver vår taburett rundt småbordene. Maken til kveld, natt og morgen er det ingen av oss som har hatt.

Men sola er oppe, alle er blide og har det bare bra. Good morning, Vietnam!

- One more yo!

Vi befinner oss midt i det gigantiske deltaet i et av verdens mest vannrike og levende elvesystemer, Mekong i det sørlige Vietnam. Vi er gjester hos Mr. Tám Hô, som den gamle mannen egentlig heter.

Ifølge reklamen på det lyseblå skiltet ved den svært enkle brygga like nedenfor driver han med «Cultural Ecological Tourism» attåt deltagardsbruket med ymse dyr, vekster, alskens familie og folk ellers. Kanskje er vi hos Vietnams svar på Øystein Rudi, minus fela.

«Sight seeings, Overnight rests and Enjoyments. Specialities Food and Beverages Home Made from the Family itself», står det også på skiltet. Den hjemmelagede beveridsjen river forresten ganske godt i halsen. Akkurat det vi trenger til frokost, akkurat passe for oss som snart skal videre på enda flere opplevelser.

Oss imellom lurer vi litt på hvordan det går i lengden med Mr. Tám Hô som tar one more yo! med stadig nye turistgrupper ratt både kveld og morgen. Det påstås at han er 85 år gammel. Men ut fra fotlaget og det ytre kunne han gjerne være et par tiår yngre. Var det ekte hembrent vi yo-et med, eller har mannen funnet opp selve ungdomseliksiren?

På Mekong er det meste mulig Vi har alt vært på det landfaste matmarkedet ved Vinh Long med alt av levende fersksnadder til middagsbordet - slanger, ål, digre frosker etc. - iallfall halvlevende. Vi skal videre inn i labyrinten av kanaler på ei stor øy midt i elveløpet og ut igjen på andre sida til det flytende markedet i ei anna avgreining av elva som får Mjøsa til å fortone seg bare som en fuktig blindtarm.

På det flytende markedet, der fullastede båter med varer og folk har strømmet til siden meget tidlig morgen, må du helst ha båt for å handle. Her i Mekongs Venezia ligger butikkene ligger på vannet, eller langs elvekanten der det også ligger tett i tett med boliger, et buddhisttempel her, ei katolsk kirke der.

Videre på båtturen stopper vi i en håndverkerlandsby. Vi får innføring i kunsten å lage kokoskarameller, rispapir og ikke minst puffet ris.

Mekong gir deg tak over hodet, mat for ånden, mat for legemet. Mer skal en ikke forlange.

Inne på land igjen er vi bare noen få busstimer unna Ho Chi Minh-byen ved Saigonelva. Den gamle sør-hovedstaden Saigon har grodd sammen med en naboby og ble til Ho Chi Minh-byen etter gjenforeningen av Vietnam i 1975. Folketallet er på anslagsvis åtte millioner.

Bråkete, mopedeksosbefengte og fremadstormende Saigon er downtown i en verdensby full av alle tenkelige inntrykk og noen til. Blant alle attraksjonene er også museet som dokumenterer Vietnamkrigen, det vietnameserne kaller Den amerikanske krigen.

En times busstur utenfor byen ligger Cu Chi-tunnelene, nettverket av underjordiske ganger som var et hovedkvarter for frigjøringsbevegelsen. Her bodde 12.000 vietnamesere under krigen - med en stor, amerikanske militærbasene som nærmeste nabo. I dag er en bit av anlegget åpnet som en noe annerledes turistattraksjon, der du også får prøve deg i åletrange, varme og mørke tunnelganger - om du tør.

Etterpå kan det kanskje være kjekt med en busstur ut til kysten, der kan du slappe av på de flotteste beach resorter og glemme alt i varme havdønninger.

Jo, Vietnam er mangfoldig.

Artikkeltags