Når Lillehammer kommune ønsker å innføre obligatorisk vannmåler for alle abonnenter, burde utgangspunktet være at man ønsker å tilby bedre og billigere tjenester for innbyggerne sine. Det nevnes miljøperspektiv, økt rettferdighet og sparte kostnader for kommunen, men er det så enkelt? Er det riktig å la innbyggerne betale regningen på over 100 millioner kroner for å fordele vannet med millimeterpresisjon for rettferdighetens skyld?

Husholdninger med lavt vannforbruk i forhold til boligareal har lenge kunnet benytte vannmåler, mens husholdninger med antatt større vannbehov har betalt fast, forutsigbar årsavgift uavhengig av forbruk. Når kommunen nå foreslår å innføre obligatorisk vannmåler for alle, er et ønsket mål å oppnå bedre nøyaktighet når kostnadene for godene skal fordeles, kalt økt rettferdighet.

Aller først, det er ikke slik at kommunen tar kostnadene, de fordeles alltid tilbake til abonnentene etter selvkostprinsippet. Altså er den relevante måten å regne på summen av kostnader abonnentene påføres. Diskusjonen gikk for en tid tilbake i GD om hva den reelle kostnaden for installasjon av vannmåler, ekspansjonskar, utbedringer og tilrettelegging ville bli. I beste fall koster installasjon av vannmåler kanskje 5000,-, i mange tilfeller mer sannsynlig 15000,- til 20 000,-. Så kommer kostnader for avlesninger, it-systemer, konsulenter, administrasjon og drift av systemer, feilrettinger osv.. Hva snittprisen for abonnentene blir, er ukjent, men hvis vi antar at oppstartkostnaden for nærmere 10 000 abonnenter i snitt vil være 10 000,-, vil det si at kostnaden er vanvittige 100 millioner kroner, samt økte kostnader for kommunen. Antar vi en levetid på ti år for vannmåleren før den må byttes igjen, begynner kostnaden å fremstå som en temmelig dyr måte å fordele et felles gode med millimeterpresisjon for rettferdighetens skyld.

Pr. i dag har Lillehammer kommune lavere avgifter enn kommunene vi sammenligner oss med, f.eks. Gjøvik, Hamar, Østre Toten osv.. Spørsmålet da blir hva vi egentlig forsøker å oppnå? Når kostnadene våre allerede er lavere enn snittet i både Innlandet og nasjonalt, må vi vel kunne spørre hva som er feil med dagens løsning? Tidspunktet må i alle fall kunne sies å være veldig feil, når matpriser, renter og generell prisstigning er stor nok utfordringer for folk flest.

Et ønske fra oss i Venstre er å tenke oss om en gang til før vi gjør noe forhastet for å reparere et problem vi kanskje ikke har.

Terezia Hole, gruppeleder for Lillehammer Venstre