OPERA
«Carmen» av George Bizet
Libretto: Henri Meilhac og Ludovic Halévy
Regi: Erlend Samnøen
Dirigent: Dag Nilssen
Scenografi/kostyme: Ingrid Tønder
Med blant andre: Anna S. Otervik, Hallvar Djupvik, Kjerstin Løvdal
Aleksander Nohr, Lars Eggen, Patrick Egersborg, Hedmarken Symfoniorkester, Ringsaker Operakor, Ringsaker Operaskole
George Bizet, som døde bare 37 år gammel i 1875, samme år som «Carmen» hadde sin urpremiere i Paris, sa følgende: Hvis man skulle undertrykke utroskap, fanatisme, kriminalitet, ondskap eller det overnaturlige, ville det ikke lenger være grunn til å skrive en eneste note. Han skulle ha føyd til: Sjalusi. Don Josés sjalusi ble hans bane i Carmen, som ellers inneholder alle de nevnte ingrediensene.
Les også: En hund etter «Carmen»
I Ringsakeroperaens «Carmen», som hadde premiere i teatersalen i Brumunddal tirsdag kveld, har vi forlatt sigarettfabrikken i Sevilla på 1820-tallet, der de kvinnelige fabrikkarbeiderne kommer ut og forlystet byens menn med en sang til sigarettrøykens pris. Vi er i Spania i våre dager. Fabrikken er skiftet ut med et vaudevilleteater med lettkledde kvinnelige artister, men har beholdt assosiasjonen med navnet The Factory. Her finner vi nå de frigjorte opprørske kvinnene som skaper spenning i byen, med Carmen i spissen som den mest attraktive. 1800-tallets dragoner er blitt politistyrker på vakt. På scenen står en nedtagget campingvogn og et enormt, rustrødt stillas under hele forestillingen. Tilskuerne er skiftevis nysgjerrige turister, folk i byen og flyktninger. Det smugles nemlig mennesker over Gibraltar og inn gjennom bymuren, i stedet for 1800-tallets smuglersprit.
Om tidskoloritten er oppdatert, er den ildfulle Carmen uforandret sterk, kompromissløst ærlig, rå, vakker og manipulerende. Anna Sundström Otervik glitrer i rollen. Ikke bare synger hun praktfullt, med sin varme, litt mørke stemme. Hun tilfører også rollen noe undertegnede ikke har sett før, nemlig at Carmen på et tidspunkt virkelig elsker Don José av hele sitt hjerte. Hun er like mye skuffet og ulykkelig over at han ikke lever opp til hennes romantiske forventninger, som hun er kaldt lei av hans ødeleggende sjalusi. Når vi nærmer oss slutten av operaen, har hun skiftet ut sin røde kjole med svart. Hun regner med å bli drept, ikke bare fordi hun er spådd det i kort, men også fordi hun vet at Don José er i stand til å drepe henne. Han dreper sin offiser Zuniga i sjalusi, og tar med det første skritt ut i fortapelsen.
Allerede i åpningsscenen vet vi hvor det ender. Skjebnesvangre toner fra strykerne forteller at dette vil bli en tragedie. Hadde Don José lyttet til Carmens «Habanera», hadde han ikke gått rett i fellen. Hun synger, i Hoems oversettelse, at kjærleiken er som en fugl i skogen. Den kan ikke fanges. På fransk brukes ordet rebell, opprører. Det er sterkere. Carmen synger at hun ikke kan elske den som elsker henne, og elsker den som ikke elsker henne. Dermed faller hennes øyne på Don José, som står der helt likegyldig, mens alle andre svermer om henne.
Hallvar Djupvik som Don José er stiv som en stokk, mens de rundt ham er dansende lette og ledige. Det er åpenbart at regissøren er utdannet ballettdanser. Han vet hvordan kroppsspråket fungerer. Don José passer ikke inn. Han er ubehjelpelig i all sin tilbedelse av Carmen. Det er absolutt troverdig, også at Carmen faller for ham. Aleksander Nohr som Escamillo er herlig selvnytende som suksessfull toreador. Carmen hadde gått lei av ham enda raskere. På samme måte fylles de andre rollene av sangere som alle klarer å karakterisere sin type, ikke bare synge. Det blir underholdende opera.
Alle som skal på «Carmen», bør imidlertid slå opp på nettet og lese librettoen på forhånd, skal de ha fullt utbytte av operaen. Du oppfatter lite av det som synges, og da mister handlingen mye av sin intensitet.
Barnekoret og operakoret (i særdeleshet mannskoret) synger flott, dyktig innstudert av Sjur Magnus og Tore Mortensen, som også var repetitør under oppsetningen i 1984. Orkesteret spiller med imponerende temperament. Nydelig!
Stykket vises til sammen ni ganger.