Gå til sidens hovedinnhold

Røde lamper blinker for Weidemanns kunst

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Nylig hadde GD et oppslag om at direktøren ved Lillehammer Kunstmuseum, Nils Ohlsen, kunne opplyse at han ville splitte opp sin tilstedeværelse ved museet. Det oppsiktsvekkende i denne sammenheng for oss Weidemann-følgere gjennom mange år var at han tilkjennega at Weidemanns kunst heretter ikke skulle samles i egen Weidemann-sal, men spres rundt i museet.

Det er her røde lamper blinker, på et nivå som i det minste krever en redegjørelse fra toppledelsen ved Lillehammer Museum, det vil si avtroppende direktør Jostein Skurdal og eventuelt styreleder Laila Bokhari.

I 2012 arvet Lillehammer Kunstmuseum kunstverk og 2,4 millioner kroner fra billedkunstnerens enke, Anne Weidemann. Betingelsen for arven var en egen sal viet Weidemann og hans samtidskunst. Sammen med stat, fylke og kommunene ble planene for en utvidelse av museet lagt. I januar 2016 åpnet et nyoppusset museum den nye utstillingssalen og et nytt pedagogisk verksted. Nyervervelsen var tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta. Det ble fra eksperthold framhevet at det dreide seg om en arkitektonisk berikelse for Lillehammer by. Utvendig framsto en spektakulær fasade i galvanisert stål signert billedhuggeren Bård Breivik.

Det hører med til historien at utbyggingen ble finansiert av Den norske stat, Lillehammer kommune, og Oppland fylkeskommune i tillegg til arven fra Anne Weidemann.

Vi husker alle den store innvielsen med Dronning Sonja som trekkplaster, venn og kjenner av Weidemann og hans kunst.

Det at det signaliseres at Weidemann-salen er på vei mot nedleggelse gjør informasjonsbehovet påtrengende, og det er grunn til å vente i spenning.

Oddvar Rakeng, Lillehammer