Regjeringen vil avkriminalisere både bruk og besittelse av mindre mengder narkotika i forslaget til ny rusreform. Eller som jeg kaller det; partiet Venstre sitt forsøk på legalisering av narkotika.

Reformen opphever straffansvar for bruk og oppbevaring av mindre mengder narkotika til eget bruk. Det betyr at det fortsatt er forbudt, men det er ikke lenger straffbart. Hva betyr det? På hvilke andre arenaer har vi forbud som ikke gir konsekvenser? Hvem fikk ideen om at én samtale på et kontor kan redde noen ifra overdose?

De som skarpstiller debatten på laveste nivå, får spørsmålet til å handle om straff eller behandling. Bilde er mye mer nyansert enn det.

Det er ingen tvil om at rusmisbrukere sliter i et aktivt misbruk. Runder på runder med avrusing og forsøk på rehabilitering tar helt sikkert på. Noen lykkes i kampen, mens andre dør av overdose før de lykkes. Legemiddelassistert rehabilitering med metadon, Subutex og andre medisiner kom for fullt inn i hjelpeapparatet på 90-tallet. Institusjoner innretter sin behandling i takt med utfordringer og behovet de mener kan gi flest en mulighet for å lykkes.

Politiet har i stor grad håndtert og behandlet rusmisbrukere så godt de kan, og hjulpet mange inn til sin første samtale i hjelpeapparatet. Straffeprosessloven gir rom for vurderinger hvis den brukes riktig.

Rusmisbrukere som ruser seg og ikke gjør alvorlige kriminelle handlinger, sitter ikke i fengsel. Små forseelser har ofte kunnet bli sonet i institusjon. De som sitter i fengsel, har begått alvorlige saker. Ran, vold og omsetning av stor kvanta med narkotika gir fengsel, selv om du er rusmisbruker. Men selv disse folka har fått muligheten til å sone deler av straffen i enheter som setter misbruket i fokus, da dette ofte er motivet for de alvorlige handlingene.

En av forskjellene på en misbruker og en bruker av rusmidler, er type stoff, brukermengden og hvordan dette finansieres. En bruker har kontroll på hverdagen sin og kjøper ikke mer rusmidler enn inntekten gir rom for. Alkohol er et slikt rusmiddel for mange.

Blir du derimot hektet på sterke stoffer som for eksempel heroin, strekker som regel verken lønn, trygd eller andre lovlige inntektskilder til for opprettholdelse av rusbruken over tid. Da er kriminalitet som stjeling, ran, innbrudd og salg av narkotika noen av finansieringsmulighetene. En stor del av dette er salg av narkotika. Til det trengs det nye brukere og misbrukere. Et evig pyramidespill. Det betyr med denne reformen at noen kan gå rundt med lomma fulle av narkotika og tilby mine og dine barn, uten at det får konsekvenser for noen av dem. Nei takk!

Vi kan styrke forebygging og tilbud for dem som trenger hjelp, men vi trenger ingen «finansieringsreform» for dem som ikke ønsker eller klarer å ta imot hjelp, eller fritt fram for rene langere.

Roar Steinslien, leder, Gausdal Arbeiderparti