Gå til sidens hovedinnhold

Rydding i kommuneøkonomien

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Lillehammers ordfører, Ingunn Trosholmen, hadde som mål at byens nye flertallsstyre skulle bli husket for å ha ryddet opp i økonomien og gitt innbyggerne gode helse- og omsorgstjenester (GD, 13.9, 2019). Foreløpig er det vanskelig å se resultatene av dette arbeidet. Agenda Kaupang har nå, mai 2021, utarbeidet en økonomisk analyse av kommunene for 2020. De har sett på effektivitet, kvalitet, best styrt, best finanser og lavest kostnader. Her stråler sola for Vågå kommune med en 19. plass (GD 13.5.21). Lillehammer kommune glimrer med sitt fravær blant de best drevne kommunene i landet. Er det noen åpenbar grunn til det?

Posisjonen har selvsagt lagt ansvaret for den begredelige økonomien i kommunen, med påfølgende millionkutt innenfor helse, omsorg og skole på manglende overføringer fra regjeringen. Rapporten til Agenda slår beina unna denne påstanden.

Det er ikke noen tydelig tendens til at høye inntekter gir gode finanser, bedrer kvaliteten på tjenestetilbudet eller effektiviteten i kommunene i 2020. Det er omtrent like stor andel fattige og rike kommuner med gode finanser.

Krisekommuner bruker ofte kreftene på intern krangling, hevdes det. Mangel på samarbeid og liten evne til å lytte til andre påpekes. Helt typisk er at de som leder selv tror de vet best. Rapporten slår fast at god ledelse og hard jobbing er like viktig som høye inntekter for å holde finansene under kontroll, levere kvalitet og styre på en god måte.

God ledelse synes altså å være det viktigste for å komme på toppen av listene. Det betyr likevel ikke at kommunene som befinner seg lenger ned på rangeringen nødvendigvis har dårlig ledelse.

93 % av netto driftsutgifter i kommune Norge gikk til lovpålagte tjenester i 2020. Her er helse, omsorg og skole dominerende. Demografisk aldersutvikling tilsier en økning på 27,1 % fram til 2030 for gruppen 67år og eldre, og antall barn og unge vil synke. Likevel kuttet Ap og posisjonen 30 stillinger i helse- og omsorgsbudsjettet i 2021 med sin ene merstemme (24/23) den 10.12.20
Kan det være at Lillehammer har hatt uflaks, og at ekstraordinære forhold har spilt inn?

Historien forteller dessverre at det nok ikke er slik at kommunen er en ulykkesfugl som stadig rammes av mer uflaks enn andre.
Og fram til høstens valg blir det nok lite nytt utover gode historier å høre på økonomifronten i kommunen, der vi allerede er midt inne i denne styreperioden.

Desto mer arbeidskrevende blir det å bli husket for å ha ryddet opp i økonomien i Lillehammer kommune.

Ola E. Skrautvol, Lillehammer, kommunestyrerepr. (Sp)