Ordet trist får en håndgripelig og styrket mening når man leser om rypejakta i Vågå. Flere har hatt gode innlegg i GD om denne saken, spesielt dekkende og opplysende var innlegget til Andrè Sundero.

I en nedslående utvikling av rypebestanden i Norge generelt, med fjellrype og lirype rødlistet som "nær truet", er det uforståelig at jakt på denne fuglearten betegnes som forsvarlig. Fuglene trenger ro og tid for å øke bestanden. I stedet virker den gale retningen langt på vei til total utryddelse. At Miljødirektoratet ikke griper inn med forbud, er ikke til å forstå.

Er det virkelig så dårlig stelt i Vågå Fjellstyre at de ofrer den siste rypa for noen kroner i kassa for jaktkort? Gode opplevelser i fjell og natur er så mangt. For en ikke-jeger er naturen i seg selv, og i møte med fugler og dyr verdiskapende. La oss håpe at rypene og fuglefaunaen vår får de gode vilkårene som er påkrevet for å få bestanden i balanse. Vi ønsker ikke å se rypene kun på et fotografi, som ytterste konsekvens.

Lytt til naturen og Andrè Sundero!

Synnøve Håkonsdatter Rustand, Harestua

Les også

Kan ikkje tvilen koma rypa og naturen tilgode?