En splitter ny rapport slår fast at stadig flere står uten fastlege. Vi skriver «splitter ny» fordi den siste rapporten er den siste av etter hvert mange. Vi skriver «splitter ny» fordi vi har skrevet om de forrige, fordi fastlegeordningen er i krise, fordi den har vært i krise i mange år.

Kapasiteten i fastlegeordningen blir stadig dårligere. Årsrapporten for allmennlegetjenesten viser at antall innbyggere uten fastlege bare stiger. Og stiger. Og stiger. Rapporten som kom denne uka bekrefter at det er de mest sårbare pasientene som rammest mest av en svekket allmennlegetjeneste.

Leger er bekymret. Helsedirektøren er bekymret. Kommuner som sliter med få kvalifiserte leger til å fylle ledige hjemler, vet ikke sin arme råd. Helsepolitikere i alle partier deler de samme bekymringene. De som hadde det politiske ansvaret for elendigheten fram til sist høst, maser utålmodig på at regjeringen må komme med løsningene de sjøl ikke maktet å finne i løpet av åtte år. Og de som styrer i dag, forsøker å berolige med at tiltak kommer om noen måneder.

Vi har et offentlig helsevesen som både halter og hangler. Fastlegeordningen er en del av grunnmuren i dette helsevesenet, og når en grunnmur sprekker, kan det være kritisk for alt som står oppå. Fastlegekrisa strekker seg helt tilbake til da de rødgrønne sist styrte landet, med Jens Stoltenberg som statsminister. Det er på grensa til pinlig å se tilbake på hvor lite regjeringen Solberg gjorde på dette området, og vi føler dessverre ingen trygghet for at Støre-regjeringen kommer verken tidsnok, sterkt nok eller godt nok til å gjenreise særlig optimisme på dette området.

Det hjelper lite å ha en handlingsplan hvis man ikke har evne til å handle.