Årsrapporten til mobbeombudet i Oppland viser at rundt tusen elever i barne- og ungdomsskolen møter hverdagen med frykt.

Det reelle antallet elever som mobbes er høyere. Barn og unge tilbringer dag etter dag på skolen uten at voksne oppdager at de blir mobbet. Noen barn klarer ikke å sette ord på det de opplever, andre er redd for konsekvensen og noen sier ikke ifra fordi de ikke tror det hjelper.

De fleste henvendelsene til mobbeombudet i Oppland handler om elever i niende og tiende trinn. Henvendelsene kommer i all hovedsak fra foresatte til barna. I årsrapporten står det at sakene gjerne har startet tidligere i barnehage eller skoleløpet. Det er bekymringsverdig at mobbing ikke oppdages før. Det er grunn til å spørre om skolene er rustet nok til å oppdage mobbing. Det er ikke minst grunn til å frykte om de vil klare det i tiden som kommer.

Koronautbrudd og trang kommuneøkonomi er ingen god kombinasjon for sårbare barn

Mange kommuner må kutte i tjenestene på grunn av dårlig økonomi. Det rammer også barn og unge. I Lillehammer er det foreslått nedskjæringer innenfor blant annet barnehage, grunnskole, barnevern og helsestasjon. Tjenester som samarbeider for å forhindre mobbing.

Å ha en helsesøster på skolen eller en sosiallærer barna enkelt kan få prate med er et uvurderlig lavterskeltilbud. Representanter for skolehelsetjenesten i Lillehammer roper varsku og sier de er dypt bekymret for at velfungerende systemer som møysommelig er bygd opp, nå blir ofret for å få kommuneøkonomien i balanse. På sikt kan slike kutte koste dyrt. Å bli mobbet gjennom oppveksten setter varige spor.

Mobbeombudet så tross alt en positiv utvikling når det gjelder mobbing i fjor. Men 2020 har vært året da alt ble annerledes. Hjemmeskole, mindre sosial kontakt og brutte relasjoner gir nye utfordringer. Koronautbrudd og trang kommuneøkonomi er ingen god kombinasjon for sårbare barn. Dette må politikerne, som nå skal vedta budsjettene, huske på. Barna er framtida. God forebygging lønner seg på sikt.