I Innlandet er det frisørutdanning i den videregående skolen på Gjøvik, Hamar og Skarnes. Tidligere var det linje på Otta.

Dakakni flyttet fra Oslo til Lillehammer og åpnet i juni i fjor salong på hjørnet Bankgata/Storgata, i lokalet der klesforretningen I. Rønning holdt til i en årrekke.

– Jeg fikk en lærling fra skolen på Gjøvik, men hun trakk seg før hun hadde begynt. Siden har det ikke lyktes meg å få tak i andre. Det ser dessverre ut til at de fleste reiser til Oslo for å skaffe seg frisørerfaring der.

Han sier han tror en del av årsaken er at det ikke finnes frisørlinje ved Lillehammer videregående skole.

– Det burde det være på et sted med så mange salonger vi har lokalt.

Risikerer frisørmangel

Linda Veslum, daglig leder for salongen Trend Z i Lillehammer, sier hun har samme inntrykk og erfaring.

– Det virker som det er et generelt problem i bransjen at det er vanskelig å få tak i lærlinger. Dessuten erfarer mange at yrket er fysisk krevende. Færre søker seg til utdanningen, og det er linje svært få steder i Innlandet. Jeg har også fått høre at ikke alle som starter på frisørutdanning vil bli lærling.

– Hva kan bli konsekvensen?

– På sikt at det blir mangel på frisører, sier Veslum.

– Gjelder hele Norge

Daglig leder ved salongen Mam'selle, Pernille Bræin Klette, sier hun skulle ønske det var bedre tilgang på lærlinger.

– Selv om vi hos oss ikke har lærlinger nå, merker vi at det ikke er flust av dem som vil gå læretida i frisøryrket. Men det gjelder bransjen i omtrent hele Norge. Jeg tror det dels har sammenheng med at søknaden til frisørskolene er har gått ned.

I Gjøvik er de fleste salongene medlemmer i et frisørlaug som samarbeider med frisørutdanningen på den videregående skolen. I Lillehammer var det tidligere et laug, men det ble lagt ned for mange år siden. Ifølge Bræin Klette.

– Glorifisert yrke

Flere lokale salonger opplyser til GD at de av ulike grunner har sluttet å ta inn lærlinger.

Innehaver og daglig leder ved Cactus, Tor Haugen, sier at han har hatt ca. hundre lærlinger opp gjennom åra. Men akkurat nå har han ingen, og bekrefter at det ikke er lett å få tak i nye.

– Hadde det kommet for eksempel ei arbeidsvillig jente til oss og spurt, ville jeg nok tatt henne inn selv om jeg ikke er på aktiv søk etter lærlinger.

Han forteller at han flere ganger reiste til Otta, da det var frisørlinje der, og til Gjøvik for å plukke «de rette folka».

– Dessverre ble min erfaring at vi med tida ikke bare måtte lære lærlingen å klippe; flere ganger måtte vi også lære dem å «oppføre seg» og ta ansvaret det er å være i arbeidslivet.

Ifølge Haugen er frisøryrket blitt glorifisert.

– Ikke alle vet hva de går til og hvilke belastninger det kan medføre å være frisør. Derfor er frafallet både under og etter utdanning dessverre stort.

– Elevtallet går ned

Daglig leder ved linja for frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, ved Gjøvik vg. skole, Guro Carlsen, bekrefter at det har vært en generell nedgang i antall unge som søker seg til frisørutdanning.

– Vi har 15 plasser i kullet. Stort sett fylles de opp før skoleåret starter, men elevtallet er på veg ned.

Hun sier at noe av utfordringen er at salongene gjerne har rullerende inntak.

– Derfor jobbes det med å tette hullet i overgangen fra skole til lærlingløp, og vi forsøker å hjelpe elevene å treffe søknadsfristen for opptak. For å få til det inviterer vi bransjen til tett samarbeid.

Carlsen sier at det finnes et opplæringskontor, men at mange salonger ikke bruker denne kanalen når de skal ta inn lærlinger. Hun legger ikke skjul på at mange trekkes i retning Oslo når de skal starte lærlingtida, og at også det påvirker lokale salongers tilgang på lærlinger.