Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nå er dagen her igjen. 22. Juli. Datoen som for alltid vil stå som et tungt minne om et målrettet angrep på Regjeringskvartalet, mot demokratiets hjerte og mot ungdommene i AUF som var samlet på sommerleir på Utøya.
I 2011 sto vi sammen som folk og nasjon. Vi opplevde oss dypt i slekt med hverandre og med alle som lever med terror og frykt.
I dag husker vi, og vi minnes de 77 som ble drept. Vi tenker fremdeles på alle nærstående, alle som mistet et familiemedlem, en arbeidskollega og en venn. Ja, alle som sørger og bærer på sår etter denne dagen.
I møte med hendelsene som rammet unge mennesker på AUFs sommerleir og våre sentrale myndigheter, løftet vi fram menneskeverd, samhold, demokrati og omsorg. Vi tenkte og håpet at noe lignende ikke skulle gjenta seg hos oss. Men vi har bittert erfart at slik er det ikke.
I 2019 kom terrorangrepet på Al-Noor Islamic Center i Bærum og også drapet av ei uskyldig søster. Terror grunngitt med rase - og religionstenkning på avveie.
Natt til 25.juni i år opplevde vi på nytt målrettet terror. Glade mennesker som feiret Pride i Oslo ble angrepet og to ble drept. Dette påminner at alt for mange mennesker gjennom tidene har lidd på grunn av kjærligheten til den de elsker.
Nå som 22. juli igjen er her minnes vi om å stå opp for menneskeverd, likeverd og likestilling. Sammen må vi igjen og igjen si nei til urettferdighet og krenking av andre.
Solveig Fiske, Hamar biskop