Gå til sidens hovedinnhold

Sand presser vann til skader

GD MENER Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Spenningen stiger. Hvor vil flomvannet gjøre mest i år? I Ottadalen? I Gudbrandsdalen? I hvilken kommune? Hvor mye skal reparasjoner koste? Hvem skal ta ansvar?

Fylkesmannen har over flere år – i tråd med ulike regjeringers pålegg – trimmet og bistått kommunene med økt kompetanse på beredskapsarbeid. Kommunene har tatt sine forpliktelser på alvor.

Staten er mangehodet. Det én instans mener er viktig, blir bestridt av en annen. Hvem skal være overdommeren?

Årets forberedelser til å håndtere vårflommen NVE har varslet, er verdt mange studier. Flomforebyggende arbeid bør interessere Riksrevisjonen og riksrevisor Per-Kristian Foss. På dette området later det til å være sløsing med offentlige midler.

Flomforebyggende arbeid bør interessere Riksrevisjonen og riksrevisor Per-Kristian Foss

Det er påpekt og gjentatt til det kjedsommelige: Opprydninger og reparasjoner koster i det lange løp utrolig mye mer enn å iverksette flomforebyggende innsats. Men statlige aktører går selv i front for å underminere denne erkjennelsen. Med hvilke motiv?

For å fjerne enhver tvil. Det er gjort svært mye verdifullt og forebyggende arbeid. Samtidig er mye ugjort. Som i disse dager. NVE og Fylkesmannen åpner for å fjerne grus i enkelte områder. Da er fjerning av sand åpenbart relevant. Samtidig nektes samme tiltak annet steds. Begrunnelse? Fjerning av sand er bare et kortvarig tiltak. Sand vil på ny reetablere seg.

Sør-Frons ordfører, Ole T. Muriteigen, har rett. Problemene knyttet til Frya bør løftes opp et nivå og involvere flere departementer. Vi kan ikke ha det slik som i år – år etter år. Derfor anbefaler vi også Riksrevisjonen å etterprøve offentlig ressursbruk og selvmotsigelser i hvordan manglende tiltak blir brukt og ikke brukt. Vann og sand er en dårlig kombinasjon.

Masseuttak i vassdrag er omstridt, og effekten som flomsikringstiltak varierer sterkt fra vassdrag til vassdrag