Ett barn er som null…

Artikkelen er over 5 år gammel

Lykken stiger med førstefødte – for så å gå dramatisk nedover med nummer to og tre.

DEL

Sannas blogg 

Jeg har en venninne som fikk to tette barn – tettere enn mine. To jenter kom med bare 13 måneders mellomrom. Venninna mi hadde alltid en nedlatende holdning til meg som i nesten to år bare hadde én unge. Jeg kunne ikke klage, siden jeg bare hadde én.

Det kunne jeg heller ikke, men jeg innså det først etter at jeg fikk flere barn. Er det nettopp ikke det de sier – ett barn er som null og to barn er som ti? Jeg gikk fra ett til tre og tre barn føltes plutselig som hundre. Jeg husker ingenting fra det første halve året med tre. Min hukommelse starter fra dagen au pairen kom med sitt ekstra fang, ble i to år og reddet oss fra sammenbrudd. 

Jeg synes fortsatt litt synd på alle som får barn med små mellomrom eller som får tvillinger. De som overlever uten skilsmisse er hverdagshelter.

Det morsomme nå i etterkant er at dette fungerer også andre veien. I påsken hadde vi et par dager med bare én unge. De to øvrige var innlosjert hos besteforeldrene.  Ett barn kjentes som null! Jeg følte meg som barnløs igjen – barnløs før barnløsheten. Da barnløshet var en lykkelig og bekymringsløs tilstand!

Når du er sammen med bare én unge, blomstrer også ungen opp. Det er som de beste sidene og karaktertrekkene blir undertrykt i den stadige kampen om oppmerksomhet med søsken. Det er reneste vinn-vinn, fordi som mor eller far blomstrer man også opp. Man har overskudd til å trøste, lytte, hjelpe, spørre og snakke. Når jeg er sammen med bare ett barn, gjør vi noe stas. Vi drar for eksempel på kafé eller baker en kake!

Psykologen Frode Thuen har sagt at når det kommer flere barn, tar slitet ofte overhånd. Det kan føre til at arbeidet med barna kan bli større enn gleden de gir. Dagens mennesker har jo så mange andre drømmer som skal realiseres. De drømmene passer ikke alltid sammen med arbeidet, og slitet, med mange barn. Hånda opp den som ikke kjenner seg igjen! (og de som ikke hadde hånda oppe nå er noen selvgode pripne moralister)

Forskning viser at par er klart lykkeligere enn enslige, og hvis et parforhold fører til graviditet, stiger lykken ytterligere noen hakk. Kvinner spesielt opplever en voldsom lykke ved det første barnet, men lykkefølelsen faller ved barn nummer to. Lykken i et parforhold er visst på bunn når tredjemann kommer i huset.  Det var jo allerede Freud som sa: Søsken blir født til ulike mødre.

Det er nesten så jeg innimellom skulle ønske at jeg bare hadde ett barn. Men bare nesten! ”Hva selger dere?” spurte en forbipasserende venninna mi som drev med juletresalg før jul. ”Unger,” svarte hun, trebarnsmoren.

Sanna Sarromaa blogger ukentlig for GD.no

Alle hennes blogginnlegg leser du her

Artikkeltags