Hyttegalskap eller hyttepalass?

Sanna Sarroma

Sanna Sarroma

Artikkelen er over 5 år gammel

Vi har brukt noen tusen år på å bygge opp en sivilisasjon og infrastruktur. I påska flykter vi fra dem helt frivillig. Jeg skjønner ikke hvorfor.

DEL

SANNAS BLOGG: 

Jeg innrømmer det gjerne – jeg er ikke, og jeg blir ikke, et hyttemenneske. Jeg er et ihuga og iherdig hotellmenneske. Jo flere stjerner, dess bedre har jeg det. Jeg setter umåtelig pris på renhet og komfort. Jeg liker å dusje når jeg blir møkkete og jeg setter pris på nystrøket satengsengetøy og vinduer uten edderkoppnett. Jeg liker slike moderne fasiliteter som strøm, innlagt vann og det mest grunnleggende menneskelige behovet – wifi!

Men som jeg har vært inne på tidligere, et samliv og et familieliv er alltid basert på trade-offs. Jeg ofrer noe og de andre ofrer noe. Ingen skal helst føle å ha ofret mer enn den eller de andre, ellers går det dårlig på sikt. På grunn av slike trade-offs har jeg for eksempel feriert i Alta og bosatt meg på Lillehammer – og nå, i det siste: Tilbrakt en hel påske på hytta, langt unna sivilisasjonen og menneskeheten!

For all del, jeg kan ikke (selv om jeg nå faktisk skal) klage, jeg har også fått rikelig med payback – forrige sommer var vi hele seks uker i California og forrige påske ferierte vi i den nydelige, rene byen Bratislava i Slovakia. Begge turene var fulle av komfort og toppmoderne fasiliteter, akkurat slik som jeg vil ha det. Jeg var så begeistret i disse tider i fjor at jeg til og med blogget om de slovakiske doene som var så delikate at jeg ville tisse i dem selv om jeg ikke var tissetrengt!

Men denne påsken gikk turen altså til hytta. Til utedoen. Til seks kilometer fra bil til hytte på ski med mat for fem dager på ryggen og i pulken. Jeg bor nemlig sammen med fire stykker som setter mest pris på lite komfort. Eller rettere sagt: De behøver ikke komfort i det hele tatt! Der jeg liker inneluft, liker de friluft. Mens jeg savner de usedvanlig flotte slovakiske doene, gjør mine fire som Ylvis i låten ”Cabin” – tisser her og tisser der! Hvor de tisser blir veldig åpenbart på vinterstid. De tar arealet i bruk, det skal de ha.

Ifølge Dagbladet eier nordmenn flest hytter i Norden, men bruker dem minst. Det er slett ikke lønnsomt å eie en hytte. Vi kjøper ikke hytter for å bli rike, men fordi vi er rike. Én uke på selveid hytte hadde en kostnad på 16 000 kroner ifølge Dagbladets autoritative beregning.  Det er ganske mye mat og komfort på et høyfjellshotell man (jeg!) hadde fått for de pengene.

Jeg fikk ideen til denne bloggen i skiløypa til hytta da jeg stavret meg frem i løs snø, liten kuling og bitende kulde, med 40 kilo på ryggen og stoppet så umiddelbart jeg kunne for å notere ideen på iPhonen. Stikkordet ”hyttegalskap” ble av iPhonen omgjort til ”hyttepalass”. Det må skyldes norske innstillinger! Palasset mitt ligger ikke på hytta, men i byen. Når denne bloggen er ute, våkner jeg i min egen seng, skrur på lyset, går på porselensskåla, skrur opp ovnen, lager kaffe ved hjelp av en Nespresso-maskin, finner meg frokost i kjøleskapet og deretter logger meg på nett med wifi. Normalt helt dagligdagse gjøremål, men etter hytteoppholdet verdsetter jeg hvert enkelt av dem litt ekstra!

Sanna Sarromaa blogger ukentlig for GD.no

Alle hennes blogginnlegg leser du her

Artikkeltags