Lukt av barndommen

Artikkelen er over 5 år gammel

Visste du at mens andre sanseinntrykk blir borte, sitter lukten ofte som støpt i hjernen?

DEL

Menneskets lukteminne er nøyaktig, faktisk mer nøyaktig enn synsminne. En kjent lukt fra fortiden kan utløse en strøm av minner og følelser. Selv om vi ikke husker så mye fra de første leveårene våre, lukter plutselig minne oss om opplevelser, steder og mennesker fra barndommen.  Jeg har vært i denne situasjonen mange ganger. Før jeg engang er klar over hva som kastet meg tilbake til 1986, er jeg der – og det skyldes lukten.

Menneskets lukteminne varer lengst. Lukteminne består selv når hukommelsen ellers svikter. En finsk forsker, Erja Rappe, forsket på demens. Hvis den demente ikke husker sitt eget navn eller sine nærmeste, kan en kjent lukt, for eksempel av roser eller jord, hjelpe henne med å få kontakt med fortiden og seg selv. På samme måte har forskning vist at en liten baby kjenner igjen mammaen sin på brystlukten. Ifølge noen undersøkelser velger vi vår partner basert på lukt, selv om vi ikke er klar over det selv.

Det er spesielt tre lukter som skaper sterke minner hos meg. Å åpne en flaske Hawaiian tropic er som å bli kastet til bryggen på hytta i Hirvensalmi i 1987. På 80-tallet brydde man seg ikke om solkrem, men man smurte seg med sololje. Det var for å fremme solingen, ikke for å forhindre den.

Hawaiian Tropic er fortsatt lukten av evig sommer og min mamma for meg. Jeg fant gammel sololje i kjøleskapet til en venn og snuste helt henrykt. Jeg var syv år igjen! Jeg lå på brygga og løste kryssord med min mor. Det var verdens herligste tid. Det skjønte jeg dessverre ikke da, men det er helt klart for meg nå. Jeg gjenskaper følelsen hver gang jeg får snuse på sololje fra Hawaiian Tropic.

Der sololje er lukten av min mamma, blir jeg fortsatt kastet til 1996 dersom noen som bruker Calvin Kleins ”One” går forbi meg. Unisex-duften ”One” solgte visst 16 millioner flasker i 1996. For meg er det lukten av gymnaset.

Døden lukter for meg Ralph Laurens ”Romance”. Min tante Marita ga denne lukten til min mor bare noen måneder før hun døde. Hun rakk aldri å bruke den, men jeg arvet flasken og brukte duften i begravelsen. Deretter har jeg ikke klart å bruke ”Romance” – jeg har ikke engang klart å gå forbi noen som bruker den uten å bli trist. For meg kunne hesten med det forelskede paret i reklamen for denne duften like gjerne vært byttet ut med en hvit kiste i vårsola.

Da jeg bodde i California, med evig sommer, husker jeg hvordan jeg savnet lukten av en nordisk høstmorgen. For meg er lukten av høstmorgen lukten av overveldende og altoppslukende glede, spenning og forventning. Jeg ble gravid med min første baby på høsten. Hver frisk høstmorgen blir jeg kastet tilbake til denne spesielle tiden. Jeg var 24 år og det var et lite liv som vokste inni meg! Jeg var akkurat like ufattelig lykkelig som da jeg var syv år og lå på brygga i Hirvensalmi.

Når jeg kjenner en kjent lukt, er jeg i neste øyeblikk et helt annet sted. Det er i grunn ganske herlig. Smør meg med Hawaiian Tropic når jeg sitter på gamlehjemmet og er dement!

Sanna Sarromaa blogger ukentlig for GD.no

Alle hennes blogginnlegg leser du her

Artikkeltags