Ut og reis!

Artikkelen er over 5 år gammel

Bli europeere, ikke bare nordmenn.

DEL

Forrige måned besøkte Tysklands Bundeskansler Angela Merkel Finland og holdt et seminar for finske studenter. En modig student tok ordet og spurte hvilket råd Europas mektigste kvinne ønsket å gi studenter i dagens verden. ”Bli unge europeere, ikke bare finner. Søk dere utenfor grensene, men kom gjerne tilbake, for deres erfaringer trengs”.

Da jeg hadde studenter selv, ga jeg de som spurte det samme rådet. Den smarteste investeringen er å tilbringe et semester, gjerne flere, i et annet land. Jeg hadde studenter som dro til universitetene i London og Sydney, én til og med til Moskva. Alle kom tilbake klokere. Ingen angret på turen, flere angret på at de ikke var borte lenger.

Det var også dette rådet, men da uttalt av min egen veileder, som brakte meg til Norge aller første gang. Jeg var en ung historiestudent og skulle spesialisere meg i nordisk samtidshistorie. ”Det gjør du best ved å dra til Skandinavia,” sa han. ”Men ikke til Uppsala. Alle drar til Uppsala.” Jeg dro da ikke til Uppsala, jeg dro til Oslo.

Først var det ganske smertefullt. Det var som å være tre år igjen. Eller kanskje fire, fem, litt avhengig av situasjonen. Jeg hadde jo hatt fire år med obligatorisk finlandssvensk på skolen. Jeg kunne bruke den. Alle skjønte utmerket godt hva jeg sa – min skolesvensk fløt jo langsomt og artikulert (i den grad at noen trodde jeg var tilbakestående). Problemene oppstod da jeg skulle skjønne hva nordmennene svarte meg. Jeg skjønte jo ingenting! Mange ganger følte jeg at jeg var fange i min egen kropp – jeg hadde så mye mer å si enn hva jeg klarte å si og forstå. Jeg får fortsatt den følelsen innimellom når jeg skriver disse bloggene. Jeg må jeg lete etter nyanser og det er slett ikke alltid jeg finner dem.

Jeg var kanskje ingen racer i norsk da jeg kom hit for første gang, men jeg lærte mye nordisk historie på 10 måneder. Det var like mye takket være medstudenten Hans Olav Lahlum som foreleserne. En utvekslingsstudent skjønte ikke så mye av hva Geir Lundestad sa, men jeg hadde Lahlums forelesningsnotater på bokmål som sikret meg gode kunnskaper og en god karakter. Noen år senere var vi begge ferdigutdannede historikere og han vikarierte for meg da jeg hadde kommet tilbake til Norge og gikk ut i min første mammapermisjon – for øvrig fra en stilling i historie der jeg nettopp rådet mine studenter til å dra ut.

Jeg tenkte på alt dette igjen da jeg for noen uker siden var på en helgetur i Paris og en franskmann var spydig mot meg. Det er så utrolig lett å være ekkel på morsmålet, men prøv å være spydig, morsom eller ironisk på et fremmedspråk! Det er den erfaringen som jeg hadde unnet de fleste. Man vokser på det. Man finner i hvert fall ikke på å være spydig mot utlendinger som prøver å snakke språket ditt.

Ifølge en ny undersøkelse treffer en fjerdedel av de som drar på studentutveksling sin langvarige partner i utlandet. Siden oppstarten av Erasmus i 1987 har man estimert at det har kommet ut en hel million flerkulturelle Erasmus-babyer. Det er den mest effektive måten å bli ung europeer, tror jeg – finn en som kommer fra et annet land og lag en baby sammen.

”Go before it’s too late” lød reklamen for studenters reisebyrå Kilroy da jeg dro ut. Det gjelder fortsatt. Jeg tror også at det skal være veldig sent for at det skal kunne være for sent.

Sanna Sarromaa blogger ukentlig for GD.no

Alle hennes blogginnlegg leser du her

Artikkeltags