Sommersklia

Artikkelen er over 5 år gammel

Er du bekymret for all kunnskapen barna mister i løpet av ferien? Neppe, fordi du er norsk.

DEL

Vi ferierte et par uker i USA i sommer. Sommerferie er så å si et ukjent konsept for amerikanske arbeidstakere som ikke har lovpålagt ferie i det hele tatt. Barna derimot har en sommerferie fra skolen på lengde med våre hjemlige to måneder.

Istedenfor å nyte bekymringsfrie feriedager med andre unger, organiseres barna i USA ved å la dem ta del i diverse sommerleirer. De kan jo ikke være alene hjemme i et samfunn som er basert på frykt. Opplegget med sommerleirer er ikke helt ukjent for lillehamringer heller – har foreldrene råd, kan barna ha en uke eller to i juni eller i august med fotballskole, tennis, husflid eller dans. Etter at den fantastiske sommerskolen ble nedlagt, er tilbudet på Lillehammer lite akademisk – i sterk kontrast til det amerikanske sommerleirmarkedet (eller bare til Oslo der det er ventelister til sommerskolen).

Våre barns gamle bestevenner i USA fra oppholdet her i 2012-2013 tilbringer sommeren på intet mindre enn på sommerkurs for begavede barn. «Fast-paced, intense enriching experiences for identified gifted and high-achieving children», står det på brosjyren til bedriften som arrangerer kursene. En tiåring kan for eksempel velge mellom slike spennende tilbud som anatomi, elektronikk, arkitektur, journalistikk, Mini-FN (for å «diskutere løsninger på verdensproblemer») og investeringsstrategier i ulike markedssituasjoner  i verden (med Hellas som case). For en godteributikk for en tiåring!

Les flere av Sannas blogginnlegg her!

Der man i Norge innimellom uttrykker bekymring for at barna «løfter for tungt» etter Kunnskapsløftet, er bekymringen det motsatte i USA. Bekymringen kalles «summer slide». Selv det amerikanske kunnskapsdepartementet gir råd på sine nettsider om hvordan barn kan unngå sommersklia, altså unngå at kunnskapene raskt sklir vekk under sommerferien. Departementet oppfordrer foreldrene til å sette flere mål for barna for sommermånedene og jobbe for hvert mål 20 minutter hver dag. Effekten av å ikke lese er nemlig kumulativ. De barna som ikke leser i sommerferien vil på slutten av femte klasse være tre år bak sine klassekamerater! Hør, hør! (eller: Les, les!)

Faren til mine barns bestevenner har mistet jobben to ganger i løpet av det siste året og tør ikke å ta ut ferie. Slike erfaringer gjør vel noe med familien. I Norge behøver vi ikke – i hvert fall utenfor akademia – å kjempe så veldig for å finne vår plass på arbeidsmarkedet og for å lykkes i livet. Det går som regel bra med oss likevel. I andre deler av verden, slik som i USA, er konkurransen om jobber og det å klare seg adskillig hardere. I en slik kontekst blir anatomi, elektronikk og investeringspotensialet i Hellas nokså relevante saker for 10-åringer.

Selv sender jeg barna, år etter år, på sommerkurs for finske barn som bor i utlandet. Langt inne i de dype finske skogene skal de lære finsk språk og kultur, spise finsk mat og bade badstue, kraftig subsidiert av den finske staten. Ikke akkurat arkitektur eller investeringsstrategier, men forhåpentligvis et givende språklig og kulturelt opphold. Jeg håper at de leser hele Kalevala!

Artikkeltags