Gå til sidens hovedinnhold

Sanseløs utbygging gjør syklistene til taperne

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.


Sykkelen er mitt framkomstmiddel nummer én. For alle oss som sykler i både lys og mørke, snø og regn, er tilrettelagte sykkelveger uvurderlig. Sykkelveger gjør det lettere å velge sykkelen fremfor bilen. Sykkelveger gjør det tryggere for barna å sykle selv, i stedet for å bli kjørt.

I Nordre Ål på Lillehammer er det behov for ny sykkelveg. Strekningen langs Sigrid Undsets Veg er en viktig transportåre for skolebarn, voksne og spesielt studenter på veg til og fra Høgskolen. Det er ikke lenge siden en syklist kjempet for livet etter å ha blitt påkjørt her. Å bygge en tryggere løsning for myke trafikanter viser seg dessverre å være langt fra enkelt.

For en syklist er det mest naturlig om sykkelvegen følger bilvegen rett fram. Men på sykkelturen nordover langs Sigrid Undsets Veg ligger bastionen jordvernet og venter. Tre dekar matjord må bort, dersom sykkelvegen skal følge den naturlige linja. Det tilsvarer 3000 kvm, det samme som tomtene til tre eller fire hus.

Matjord i Lillehammer har tidligere blitt omgjort til både veg og næring, men nå har staten strammet inn. I Norge har matjorda sakte, men sikkert minket. Å ta vare på resten av matjorda har derfor blitt stadig viktigere nasjonalt. Presset på matjorda er størst rundt sentrale strøk der behovet for utbygging er størst. I Lillehammer står jordvernet derfor sterkere enn før. Kommunen har en nullvisjon om omdisponering av matjord. Å fjerne kulturminner er heller ikke lett. Området øst for bilvegen har mange mulige fallgruver.

I en sykkelby er ikke syklistene taperne

Letteste veg for politikerne er derfor å føre sykkelvegen over på den andre siden av vegen. Det innebærer vel å merke at syklistene enten må sykle under vegen og opp en bratt bakke eller at de må krysse vegen med hjelp fra signallys. Slike løsninger vil fort koste mer og den trafikksikre vegen blir kun en bløff. Som syklist kan jeg skrive under på at det vil være mye enklere å velge letteste løsning, nemlig å sykle i bilvegen. Administrasjonen og politikerne har tydeligvis lukket øynene for dette menneskelige behovet om å komme fortest og enklest mulig fram. Hele hensikten med å bygge sykkelvegen forsvinner dersom det bygges en løsning syklistene ikke kommer til å bruke.

Som om ikke det er nok byr prosjektet på enda flere utfordringer. En sykkelveg som krysser vegen vil forsyne seg godt av Sansehagen til de demente på Helsehuset. Motstanden har vært så stor de siste dagene at politikerne sier stopp. Avgjørelsen er klok. Det er ikke verdt å fjerne deler av Sansehagen for å bygge en mindre trafikksikker løsning som mange ikke kommer til å bruke.

Politikerne i Lillehammer vurderer nå å ende sykkelvegen før eller sette alt på vent. Alle timene kommunalt ansatte, innleide konsulenter og politikere har brukt vil være bortkastet tid og penger. I sykkelbyen Lillehammer skal flere bo og arbeide sentralt og velge sykkel framfor bil. Da må tøffe og til tider upopulære kamper kjempes. Denne gangen bør tre dekar matjord vike fordi bymiljøet og trafikksikkerheten har mye å vinne. I en sykkelby er ikke syklistene taperne.