Gå til sidens hovedinnhold

Se vannstand og vegutbygging i sammenheng

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I ett av mange innlegg om ny E6 ved Lillehammer er det nevnt at brua nordover fra Vignes er for lav, i forhold til store flommer i vassdraget. Dette er ett av flere argumenter for å bygge helt ny E6, med høy bru over Lågendeltaet. Høye vannstander i Mjøsa er felles utfordring for de tre gamle og den «nye» byen Brumunddal ved Mjøsa. Årsaken til høye vannstander er at mye flomvann må holdes tilbake i Mjøsa, for å unngå så høy vannstand i Øyeren at det blir stor oversvømmelse i den lavtliggende byen Lillestrøm.

Den egentlige årsaken til høye vannstander i Mjøsa er altså at byen Lillestrøm er anlagt på areal som er så lavt over Øyeren at det ikke burde vært noen bebyggelse der. Når den tabben er gjort, må det problemet takles med å holde tilbake mye vann i Mjøsa, som ett av flere tiltak: Etter oversvømmelser i Lillestrøm i 60-åra ble utløpet fra Øyeren utvidet litt; men i skadeflommen Vesleofsen i 1995 ble det likevel nødvendig å holde tilbake ekstra mye vann i Mjøsa.

Etter Vesleofsen ville kraftselskapene bygge pumpeverk ved utløpene fra Storsjøen i Rendalen og fra Mjøsa, for å ta ut mer vann til kraftproduksjon vinterstid, og få plass til mer flomvann i disse sjøene sommerstid. Dette ble avvist av fylkesmennenes miljøavdelinger i Hedmark og Oppland, som med det prioriterte «klassisk» naturvern ved disse sjøene, foran flomsikring nedover i vassdraget og i andre fylker.

Glommas elveløp litt vestover fra Øyeren er fortsatt så smalt at det i flommer fungerer som «flaskehals» for vannføringen ut fra Øyeren. Ytterligere utvidelse er så vanskelig at det er mer aktuelt å sprenge ca. 2,5 km omløpstunnel med stort tverrsnitt, fra Øyeren til inn-taksbassenget for Solbergfossen kraftverk: Med det kan vannstanden til Øyeren senkes noe mer enn nå om våren, så det blir plass til noe mer vann i Øyeren i ny flom som Vesleofsen.

Det meldes om høye flomvannsstander som store utfordringer også for andre viktige vegprosjekt, som E16 østover mot Kongsvinger, og E6 i Ringebu. De som bygger nye veger må forholde seg til de flomvannsstandene som nå forekommer; for det er visst helt uaktuelt å gjøre noe med innsjøer og elvestrekninger, for å senke flomvannsstander så vegbyggingen blir enklere og ikke så dyr. Kunne store pengebeløp spares, med noe samarbeid mellom de som har ansvar for vassdrag, og andre som har ansvar for veger?

Jo Heringstad, Ås