Møtet i Planutvalget torsdag 11.04. var en selsom opplevelse. Jeg var til stede som observatør, det er tillatt.

Vardehaugen arkitekter var invitert for å redegjøre for utviklingen i saken om Storgata 81 i Lillehammer, brannruinene som har ligget under snøen i tre vintre. For et år siden varslet de, på vegne av eiendommens eier, at de ønsket å fremme et privat reguleringsforslag. Som kjent må en byggesak forberedes med en reguleringsplan. De gjentok varslet nå, muligens noe oppdatert i formen.

Nå er selvfølgelig ikke sentrum i byen Lillehammer uten reguleringsplan, gjeldende plan er fra 2009, og en ny utgave er på trappene. Begge er utarbeidet av kommunens byplankontor og vedtatt av Planutvalget. I begge utgavene av kommunens reguleringsplan for eiendommen er alle bygninger på eiendommen klassifisert som verneverdige, inklusive «bakgårdsbygninger, stall og hønehus», hovedgården brant altså delvis ned i 2017.

Når eieren nå varsler privat reguleringsforslag er det fordi de er uenige i kommunens reguleringsbestemmelser. Arkitektene skisserte nå et reguleringsmessig ønske om å rive all bebyggelse på eiendommen og utvikle ”moderne forretnings-bebyggelse”, dog ikke uten inspirasjon fra den gamle forretningsgården fra 1800-tallet. Hensynet til de begrensende gater, Storgata og Elvegata, hvor husene som kjent er vegger i byrommene, ble antydet løst ved å ”tapetsere” de nye bygningenes vegger mot gatene med bygningsrester etter brannen, eller som kopier av 1800-talls fasaden.

Det selsomme var, synes jeg, at arkitektens redegjørelse for «sakens utvikling» ble så godt mottatt av planutvalgets medlemmer. Som GDs referent uttrykker det, 12.04.: «utbyggerne fikk kred fra politikerne for å gå vegen om reguleringsplan, og ikke kjøre prosjektet som byggesak med nødvendige dispensasjoner». 

Byplansjefen og hennes medarbeidere var også til stede på møtet. De har samarbeidet tett med planutvalget om utarbeidelsen av reguleringsplanene, et svært og ressurskrevende arbeid. Så reguleringsplanen er «politisk forankret», som byplansjefen har formulert det. Uten at jeg kan dokumentere det, mente jeg å høre et sukk hos byplansjefen og hennes medarbeidere, som reaksjon på politikernes positive kommentarer. Altså til noe helt annet enn kommunens uttrykte ønsker. Oppland fylkeskommune og fylkeskonservatoren var ikke til stede på møtet.

Om byggesaken skal jeg ikke ha noen mening her, men jeg har engang kommentert denne sakens manglende utvikling med at Lillehammer-samfunnet synes å være «dysfunksjonelt», GD 04.01.19. Kanskje ser vi noe her.