Ei fjellbygd beholder kanskje et legekontor. Kommunestyret i Nord-Fron er helt og fullt enige om at legetilbudet i Skåbu bør bestå, men vet ikke helt om det er mulig.

Den korte versjonen av historien, handler om at en kommunelege vil trappe ned før han tar det siste skrittet over i pensjonistene rekker. Han har tatt et særskilt ansvar for folk i Skåbu, og sørget for at innbyggerne en dag i uka har hatt tilgang på helsehjelp i nærmiljøet. Når han trapper ned, må tilbudet dekkes på annen måte.

Vi på full fart inn i noen tiår med en økende andel eldre. Over alt snakkes det om hva det betyr av arbeidskraftbehov. Over alt snakkes det også om hvordan vi må ta et større ansvar for egen alderdom, og innrette våre liv på måter som letter presset på offentlige tjenester.

Men også offentlige tjenester må innrettes på annet vis. Skal folk leve siste del av sine lange liv hjemme, må det offentlige tjenesteapparatet også i økende grad ut. Det gjelder også legene i kommunehelsetjenesten, som først og fremst møter sine pasienter ved et sentralt plassert helsesenter, som i tillegg kanskje også både bemanner legevakt, men som kanskje også må møte pasienter ute på et satellittkontor en eller flere dager i måneden.

Vi kjøper det meste av den argumentasjonen som er brukt for å samle og sentralisere både legetjenester og andre viktige velferdstjenester, som for eksempel den offentlige tannhelsetjenesten. Vi erkjenner at samling er nødvendig, fordi det gjør rekruttering litt lettere. Men også fordi tilhørighet til faglige miljøer gir både trygghet og bedre muligheter for faglig utvikling.

Så må slike tjenester samtidig organiseres på måter som gjør at tjenestene kommer ut til brukere som ikke er mobile nok, og på måter som er hensiktsmessig for samfunnet. For samfunnet er det åpenbart mer hensiktsmessig at det kjører en bil med lege til Skåbu en dag i uka, enn at det går 10 biler med pasient + sjåfør fra Skåbu til Vinstra. I prinsippet gjelder dette over alt.