Senterpartiet er en ektefødt ulv i fåreklær. Partiet vant dragkampen i regjeringsforhandlingene. De fikk det til å se ut som om det var SV som trakk seg fra sonderingene og takket nei til å delta i en ny regjering. Politikken flyttes mot sentrum, sentrum er Senterpartiets bastion, her er det mulig å ta et stadig større jafs av både Arbeiderpartiets velgere og velgere som ligger lengre til høyre. Ambisjonen er selvsagt å bygge et nytt grunnfjell av velgere.

Partiet fikk i realiteten lagt opp sonderingene på Hurdalssjøen hotell slik at det bare fantes en utgang i denne saken, SV sin «selvvalgte» exit. Tilbake sitter Jonas Gahr Støre og lurer på hva som egentlig skjedde. Senterpartiets trekk minner om Magnus Carlsen sin fantastiske avslutning i VM 2016, hvor han spilte Dronningoffer mot Karjakin. Nordmannen gjorde et såkalt dronningoffer, noe som betyr at han satte dronningen på et felt den ville bli tatt av russerens konge. Men Carlsen ville uansett sette Karjakin sjakk matt i neste trekk. Et genialt angrep, der han egentlig bare trengte remis for å bli verdensmester.

Senterpartiet spilte også et vakkert trekk, et politisk spill på høyt nivå. Carlsen sjokkerte Karjakin med sitt siste trekk. Om Jonas Gahr Støre ble like sjokkert vites ikke, men at han og partiet var en så enkel «motspiller» er overraskende. Tilbake sitter det nå flere hundre tusener velgere, som stemte for en forandring; sosial utjevning, økte skatter for de rikeste og en kraftfull klimapolitikk, som nå lurer på om deres stemme var forgjeves?

Ulf Holberg, Lillehammer