Takk til GD for nødvendig spalteplass for en positiv reportasje om min like positive nabo, Torbjørn Jøranli, som fronter grunnleggende landbruksinteresser fremfor Statskogs imperialisme og pengehug i Øyers, ja kanskje landets mest attaraktive kapitalinteressante utmarksområder.

Tett på det omtalte området ligger Hundersetra. Med legendariske Pellestova som nærmeste nabo. Gjelsten driver Stova på en eksemplarisk måte, i Pelles ånd.

Hundersetra, Gudbrandsdalens sørligste og Øyers største setergrend. Et unikt kulturlandskap med aktiv bruk av de dyrkede små arealene og et standsmessig vedlikehold av løer, fjøs og seterhus på de vel 20 seterbolene. Et område for tur- og rekreasjons sommer som vinter for de mange tusen hytteeierne som har valgt å investere millioner i det urbaniserte Hafjell like ved. Og for mange tilreisende.

Les også

Vil dyrke jord der det er planlagt 100 leiligheter

Min generasjon, som er vokst opp med budeia på Hundersetra og melkebilen som høydepunktet på lørdager, kan bli beskylt for ikke å følge med i utviklingen. Min generasjon som har fått oppleve Pelle, og ikke minst alle samlingene av datidens verdens beste langrennsløpere, setter pris på historien. Min generasjon som har opplevd Pelle i alle varianter av glede og sinne har lært å kjempe for motgang og glede i dette fjellsamfunnet.

Budeiene er borte. Pelle er borte.

Livet har gitt meg mange erfaringer, på godt og vondt. Men det er noe som gjør oss mennesker mer knyttet til kulturen, arven og minnene jo eldre vi blir. Slik har jeg stått på for å sikre veihistorien før ny E6 inn i Øyer, slik har jeg brukt timer på å sikre den statseide Øyer Prestegård som kulturbygg for bygda.

Les også

Herlig provoserende

Slik vil jeg bruke tiden for å sikre Hundersetra som vernet kulturlandskap. Jeg skal bruke all den tid jeg har overfor respektive myndigheter. Det gjelder ikke bare setra mi, skulle bare mangle, men ikke mindre enn en nasjonal kulturskatt.

Simen Ensby, Øyer