Det er helt nødvendig å komme videre med prioritering av oppgaver i Lillehammerpolitikken. Utfordringen er at gjeldsgraden har økt fra 70 til 121 % og fortsetter videre. Og selv om politikerne har økt målsettingen til 90 %, er vi mer enn 30 % over målsettingen med 4.400 mill. i gjeld.

I kommunestyret 30.3 var hovedsaken barnehage, skole og heltids eldreomsorg, og her er det svært dårlige vær å melde. Fram til 2030 er behovet en milliard, og ser vi fram mot 2040 må det legges ytterligere en milliard i potten.

Dette er en situasjon som kommunens økonomi ikke kan håndtere.

På tross av dette kjemper Ap og SV for prinsipper som ikke kan oppfylles, selv om kommunedirektøren taler makta imot.

Det er tid for handling nå. Vi kan ikke skyve dette foran oss slik Ap ønsker, slik at den mest krevende beslutningen for det neste tiåret ikke skal forstyrre valgkampen.

I denne saken må alle partier ut av «kosekroken» og si hvordan tjenestetilbudet skal skrus sammen for å oppfylle kommunens lovpålagte oppgaver. Visjoner og drømmer må settes på vent.

Så til det som skape «politisk støy»; – kravet om å utrede alternative samarbeids og finansieringsløsninger for å kunne investere to milliarder til barnehage, skole og heldøgnsomsorg fram mot 2040.

Både Ap og SV har gått ut og fredet et par skoler og kjører omkamp på Sp sitt vedtatte forslag om å vurdere alternative samarbeidsformer og finansieringsløsninger. Her gikk Ap og SV på en trippelsmell ved at tre forslag fra opposisjonspartiene fikk flertall sammen med tilleggsforslaget fra formannskapet.

Det er også på sin plass og gjenta hva Eldrerådets Tor-Even Heltorp så grundig fastslo i sitt innlegg i saken: Lillehammer kommune (LK) har ikke ført en tilfredsstillende økonomipolitikk med gode nok prioriteringer de to siste periodene med Ap i førersetet.

Det ligger en samling på 850 sider i saken, mens kommunen seiler videre i dårlig vind for å utsette viktige beslutninger til etter valget. Og da med redusert og nytt mannskap, med mindre erfaring i å navigere i det politiske farvannet.

Leder av utvalg for HO kom med en alvorlig påminnelse: Vi har ikke mer tid. Vi må handle nå for å etablere nødvendige tjenester før 2027.

Under debatten om høgskole på Lurhagen kastet jeg inn forslag om å etablere et demenssenter her som jeg vil utdype her. Tomta er på 16 da og bør utbygges med et demenssenter og boliger.
Boligene bygges med krav til husbanklån for en sosial profil. Her skal også seniorer kunne kjøpe seg inn for å leve sine gode sluttår med et nettverk av sentrumsnære tilbud i tråd med det uttalte målet om å bo lengre hjemme.
Lurhaugen skal da bli et av byens «fyrtårn» der unge og gamle, raske og saktegående skal leve i et harmonisk fellesskap som også har et omsorgstilbud for de som ikke klarer å ivareta sitt eget liv grunnet helsesvikt.

Tomta eies av LK og gir anledning til å oppfylle målsettinger som bare har vært ord de siste 8 åra. Her kan LK inngå samarbeid med en dyktig utbygger i et eierfellesskap etter modell fra Elverum med Terningen Arena til 450 mill. for over 10år siden. Elverum kommune eier 51 % og Utstillingsplassen as 49 %. Altså et samarbeid med en profesjonell aktør som sikrer både kvalitet og finansiering, der ansvaret er delt 51/49 og kommunen sitter i styringsposisjon.
Skulle Statsbygg få aksept på å bruke 4-5 milliarder på ny høgskole, så finner vi tomta på 28 da på Rosenlund. En tomt som bedre enn en trangbodd høgskole med «punkthus» som rager over 8-etasjer til værs.

Ola E. Skrautvol, Lillehammer, kommunestyrerepr. (Sp)