Barnehage- og skolehverdagen har startet opp igjen. Men det nye året starter noe forvirrende. Fra 1. januar får nemlig ansatte i skoler og barnehager lov til å gå på jobb selv om de er nærkontakt til en smittet. Vel og merke må nærkontakten være utenfor husstanden. På fritiden derimot må lærere og barnehageansatte være i karantene.

Det vil si at en lærer kan gå på jobb og møte titalls elever hver dag, men ikke hente sitt eget barn i barnehage eller invitere besteforeldre på besøk. Unge ansatte uten barn sitt sosiale liv, kan bli innskrenket til jobb.

Urimelig og ulogisk, kaller Utdanningsforbundet de nye bestemmelsene. Vi forstår at ordningen oppleves meningsløs og er vanskelig å forstå. Ansatte må avstå fra sosial omgang på fritiden, men på jobb utsettes de for mulig smitte dag etter dag. Ordningen kan være krevende å sette seg inn i, og krevende å etterleve.

Lærere og barnehageansatte, som alle oss andre, trenger tiltak som er til å leve med over tid

Hensikten med den nye regelen om karanteneunntak, er å unngå nedstenging av skoler og barnehager. Tredje vaksinedose gir unntak fra smittekarantene, men bare 20 prosent av de ansatte i skolene og barnehage har fått et tredje stikk. Siden lærere ikke ble prioritert for andre vaksinedose, er det mange lærere som ikke vil kunne vaksineres med dose tre før rundt månedsskiftet februar/mars.

Naturlig nok er mange ansatte nå bekymret for hvordan de skal få hverdagen til å gå opp. Det er viktig å sikre flest mulig barn en mest mulig normal hverdag, men det er ikke riktig å sette skoleansatte i noe som likner husarrest.

Smitten har kommet for å bli. Regjeringen må finne løsninger det er mulig å stå i over tid og som gjør det overkommelig å overholde smittevernreglene. Lærere og barnehageansatte, som alle oss andre, trenger tiltak som er til å leve med over tid og som gjør at vi klarer å holde motivasjonen for smitteverntiltak oppe.