Gå til sidens hovedinnhold

Sirkulærøkonomi og byutvikling

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I et leserinnlegg 7. oktober lanserer Viviann Kihle Karlsbakk i Fryvil Redesign og Lillehammer Reparerer ideen om et ressurs- og kompetansesenter for sirkulærøkonomi. Hun foreslår en virksomhet som inkluderer alle tre forutsetninger for bærekraftig utvikling; økonomisk, sosial og økologisk bærekraft. Foreningen Minihus Lillehammer støtter og applauderer innspillet.

Karlsbakk peker på at Lillehammer kommune nå er i gang med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, med FNs bærekraftsmål som retningsviser. Dette er en prosess kommunen ønsker å involvere innbyggerne og lokalsamfunnet i. Karlsbakks visjoner for Lillehammer-samfunnet bør omfavnes av politikere, kommuneadministrasjon, næringsliv og frivillighet, nettopp nå.

Vi er glade for at Karlsbakk plasserer sirkulærøkonomi der den er lettest å realisere – i det lokale. Vi griper stafettpinnen, og vil i lys av Karlsbakks forslag til tiltak supplere med noen synspunkt på byggevirksomhet og byutvikling.

Bygg og eiendom kalles ofte 40 %-næringen, fordi bygg bruker 40 % av energien i samfunnet og 40 % av materialressursene. Globalt står næringen også bak hele 40 % av de totale klimagassutslippene! Løsningene må være lokale så vel som globale.

Grønn Byggallianse, en medlemsforening for virksomheter fra hele bygg- og eiendomssektoren, foreslår fem tiltak for å redusere utslippene:
1. Rive mindre.
2.. Ombruke flere materialer.
3. Velge løsninger og byggevarer som gir lave utslipp i et livsløpsperspektiv.
4. Ha 100 % fossilfrie og snart helt utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
5. Energieffektivisere eksisterende bygg.

Foreningen Minihus Lillehammer har allerede startet. Foreningens formål er «å jobbe for fremme av inkluderende og miljøvennlige boformer i Lillehammer kommune, fortrinnsvis permanente minihus (helårsboliger)». Med prosjektmidler fra fylkeskommunens næringsutviklingsfond Grønn framtid, utvikler vi pilotprosjektet Grønne minihjem, et ombrukshus som vi håper å kunne vise fram i løpet av 2022. Huset vil i all hovedsak bestå av materialer som ellers ville gått «på dynga». Vi samler inn materialer fra både private og kommersielle aktører, i samarbeid med GLØR.

Huset vil være et eksempel på at selv ikke nye bygg krever nye materialer. Huset vil være en illustrasjon på mengdene av brukbare materialer som kastes – mitt overskudd kan bli ditt hjem. Prosjektet krever engasjement og samarbeidsvilje hos kommune, næringsliv, frivillige og privatpersoner som ønsker å bidra til endring. Økologisk, økonomisk og sosial bærekraft, med andre ord. Byutviklingen bør gi rom for slike løsninger.

Appen «Gi mening» skal bidra til at vi engasjerer oss i framtidas Lillehammer. Et av spørsmålene kommunen vil ha svar på i appen er «På hvilke måter ønsker du at vi tar dialogen videre etter folkemøtet?» (som var 28. september). Et av svaralternativene er «Bylab (dropin-kontor for ideer)». Bylab, et redskap for innbyggerinvolvering og samskaping, har blitt en suksess i flere kommuner. Det bør legges til rette for mange ulike muligheter for involvering, og vi håper bylab vil være en av dem.

Hva med (landets første?) «Bylab for bærekraftig utvikling», som kunne ha som sitt første konkrete mål å utvikle et ressurs- og kompetansesenter for sirkulærøkonomi? Foreningen Minihus Lillehammer tror at lokalsamfunnet ville boble over av ideer og kompetanse. Det vil kreve noen økonomiske ressurser å etablere en slik bylab, men det samfunnsøkonomiske, sosiale og økologiske utbyttet kan bli uvurderlig. Vi er med!

Ida-Sofie Solberg Stryken, styreleder i Foreningen Minihus Lillehammer

Kan Lillehammer bli foregangskommune innen sirkulærøkonomi?