- Jeg vil ta ut alle pengene mine.

Året er 1906: I den lokale banken i småbyen Chetek i Wisconsin har seksti år gamle Kristen Hindklev troppet opp, en immigrant fra Fåberg som har drevet farm utenfor byen. Bankkassereren, Mr. Rosholt, blir forundret:

- Om du skal flytte, kan jeg godt overføre pengene til ny bank uten gebyrer, understreker han, for gamle Hindklev har ord på seg for å være en gjerrigknark.

- Jeg er i stand til å ta vare på pengene mine selv. Gi meg dem, krever Hindklev.

Drømmekvinnen

Med over 14.000 dollar på innerlomma reiser han så hjem til sin datter for å pakke sakene sine, omadressere avisen og gjøre seg klar. Han skal ut på eventyr. I en kontaktannonse i avisa har han funnet en kvinne som lover å bringe lys i livet til en sekstiårig enkemann. Ikke bare sender hun ham kjærlige brev med ønske om giftermål, hun kan fortelle at hun har en stor farm i Indiana.

- Dette er galskap, far, du er altfor gammel til å gifte deg på ny, mener datter Hindklev.

Faren raser og forlater familien. Siden hører ingen fra ham igjen.

Blir film

Han blir ikke sett igjen før i mai 1908. Da er han ett av nærmere femti parterte lik som graves opp av jorda på en farm Indiana. Hindklev har gått i samme felle som titalls andre karer og er blitt offer for en av verdenshistoriens mest kjente og blodtørstige kvinnelige massemordere; Belle Gunness.

Nå skal historien bli Hollywoodfilm. Den amerikanske produsenten Ed Bass har påtatt seg regien. Etter planen skal innspillingen starte neste år. Bass vil foreløpig ikke gi detaljer om budsjett eller tittel, men lover i Aftenposten at det blir en storsatsing med stjerner i hovedrollene.

– Jeg har jobbet med prosjektet i mange år. Dette er en fantastisk historie med bred appell.

Og bare hør:

Første offer

Belle Gunness var født Brynhild Paulsdatter Størset i 1859 på en fattig husmannsplass i Selbu. I 1880 emigrerte hun til USA, bosatte seg i Chigaco og giftet seg med Mads D.A. Sørensen fra Drammen. I 1900 omkommer Mads plutselig, men et par dager i forvegen har Belle «heldigvis» overtalt ham til å øke sin forsikringspolise. Selskapet prøver å stanse utbetalingen, men kommer ingen veg. Belle, som er et stort, kraftig og lunefullt, ikke videre vakkert arbeidsjern av et kvinnfolk, er nå velbeslått. Med fem tusen dollar utbetalt tar hun med seg familiens stedatter og to adoptivdøtre og kjøper seg en gård på hele 162.000 kvadratmeter i La Porte, Indiana. En farm som senere skal bli kjent som «Death Hill».

Andre offer

På farmen gifter Belle seg på ny i 1902 med Peter Gunness. Det går ikke mange månedene før han blir funnet død i sengen med knust skalle. «En kjøttkvern falt ned fra en hylle og traff ham i hodet», forklarer Belle. Igjen får hun utbetalt en stor forsikringssum og hun anlegger en ny strategi. Hun setter følgende annonse i avisen Skandinavien: «Godt ekteskapstilbud: Tekkelig enke på en farm i vakre La porte ønsker å korrespondere med en mann av moden alder med ekteskap som øiemed. Mannen må ha midler». I de følgende årene skal ikke få menn med skandinavisk bakgrunn bite på agnet. Og takkes med kjøttøks.

Gausdølen Ole

En av dem er femtien år gamle Ole Budsberg, en enkemann fra Svatsum i Gausdal, bosatt i Wisconsin. Sønnene har tatt over, Ole trives ikke «på kår». Han kjenner en ny vår da han får kontakt med kvinnen som annonserer etter ektemann. «Jeg lengter etter dig, du min tilkommende æktemand, vi skal faa det godt i lag. Jeg savner en mand der kan varme opp mine følelser, thi jeg vet at jeg har meget at gi av ømhet og kjærlighed», skriver hun. Attpåtil forteller hun at hun «har en stor og prektig farm og du vil finde jorden her ualminnelig fruktbar». Hvor makaber setningen er, har Ole ingen anelse om. Han gjør som hun har instruert titalls beilere: Tar med seg alle pengene sine og kommer. Ingen hører fra ham. I stedet kommer et brev til ham fra Belle. Hun skriver at hun håper han ikke er vred for at hun ikke ville gifte seg med ham og at han ikke burde ha reist vestover, men heller besøkt Norge. Familien går ut fra at Ole har flyttet vest. Det har han ikke.

Det første likfunn

Han skal snart «dukke opp», men først rammer en katastrofe Belles farm: Natt til 28. april brenner huset ned til grunnen. I ruinene finner man likene av Belle og barna. Det ser ut som en ulykke, men det har en Asle Helgelien fra Hallingdal sine tvil om. Hans bror Andrew er nylig forsvunnet etter at han reiste forelsket til Belle for å gifte seg. På branntomta setter Asle spaden i jorda 3. mai 1908. I det et delvis forråtnet lik kommer til syne, roper han ut:

- Å herregud, det er Andrew!

I løpet av de neste dagene blir det funnet mellom førti og femti parterte lik. Ole Budsberg blir funnet i seks deler. Stedatteren, som var meldt savnet år i forvegen, blir også funnet nedgravd. Likene er slaktet med kniv og øks. Dramaet vekker oppsikt uten like: Etter to uker har over femten tusen skuelystne troppet opp. Mer urovekkende er det at kjensfolk ikke trenger mer enn et blikk på det forbrente liket av Belle for å slå fast: «Det er ikke henne». Liket er nemlig av en liten, spedbygd kvinne. Belle var alt annet. Hva mer, dagen før brannen handlet hun en flaske brennbar kullolje i La Porte...

Det ble lett lenge etter Belle Gunness. Om hun unnslapp, ble aldri avklart. I dag er eneste spor etter henne ølmerket «Belle Gunnes Stout» som brygges og selges for fulle mugger i La Porte, Indiana.