Innlandet Arbeiderparti driver et rått sjansespill. Partiet vil at busstilbudet i Innlandet skal betjenes av fylkeskommunale busser, og av sjåfører ansatt i fylkeskommunen. Partiet får støtte fra SV og Rødt og Pensjonistpartiet. MDG sitter på vippen, og avgjør i praksis hvordan saken ender.

Dette er kanskje fylkestingets tyngste og vanskeligste sak denne perioden. I potten ligger det 600 busser, over 800 sjåfører og et bruttobudsjett på vel 800 millioner kroner. På bordet ligger også en særdeles tydelig anbefaling fra fylkeskommunedirektøren om å beholde dagens anbudssystem.

Det er smått ubegripelig hvordan særlig Arbeiderpartiet på vegne av folk i dette fylket vil ta den økonomiske risikoen dette innebærer. Partiet styrer en fylkeskommune som i overskuelig framtid vil mangle penger til både videregående skole, veg, bussdrift og alt annet hva fylkeskommuner skal drive. Da kan man ikke drive et økonomisk sjansespill slik det nå legges opp til. Vi sier med Peer Gynt: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke.»

Les også

Kamp til siste slutt: MDG avgjør politisk thriller

Det er ikke misnøye med dagens tjenester som ligger bak dette forsøket på å gjøre den fylkeskommunale kolossen større. Mest av alt ligner dette halvreligiøse motforestillinger mot å bruke offentlige kroner til å kjøpe tjenester fra private. Vi skjønner behovet for en sak som reflekterer båndene mellom parti og fagbevegelse. Man kan likevel ikke la være å ta innover seg den virkeligheten fylkeskommunedirektøren beskriver. Og hvis motivet er å gjøre sjåførlivet bedre, finnes det andre måter å gjøre dette på.

Ap inviterer i realiteten til en sjanseseilas. Vi håper MDG blir stående trygt på land. Fylkeskommunen har ikke ei krone å gamble med.