Gå til sidens hovedinnhold

Skal det lyse i stille grender?

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.


Tre kilometer privat veg
er i ferd med å bli et lite mareritt for beboerne på sju ulike adresser langs en grendeveg i Heidal. Hvis de ikke får offentlig hjelp til vedlikehold og brøyting, kan grenda bli ubeboelig.

Framkommelighet er et grendeproblem langt ut over Heidal. Når veger skifter eier, er det som regel staten som gjør riksveger til fylkesveger, fylkeskommuner som gjør fylkesveger til kommunale, eller kommuner som gjør kommunale til private. Ansvar og kostnader flyttes nedover.

I kommunene er det forståelse i overflod, men samtidig umulig å finne de pengene det vil koste å ta et større ansvar. Alle ser hvordan regnestykket blir den dagen innbyggere må tilbys kommunal bolig eller institusjonsplass fordi ei grend isoleres på grunn av mangelfull brøyting. For en kommune som mangler penger til nesten alle tjenester, må slike vurderinger vente til den dagen situasjonen krever det.

Vi snakker om at det fortsatt skal være lys i vinduene, men klarer knapt å gjøre det levelig i slike små grender. I et vegløst lite samfunn reduseres eiendomsverdiene, og lokalpolitikere som tviholder på boplikt på gamle gardsbruk gjør i praksis ei grend uomsettelig. På begge sider av den lange Gudbrandsdalen, blir rimelige hus med dårlig atkomst noens eneste mulige veg inn på boligmarkedet. De kommer inn, men kommer knapt ut igjen. Fordi vi ikke klarer å finne gode løsninger for de små grendene, er risikoen for at en billig bolig bare blir billigere, åpenbar.

Et grendeproblem i Heidal, er mer enn en vanskelig sak for Sel kommune. Det er en påminnelse om at det ikke finnes noen politikk for grendene. Vi kan ikke bare vedta at det skal være lys i vinduene, grendene må gjøres levelige.

Fortvilet over vegen: – Nå håper vi kommunen kan hjelpe oss