Pleietrengende, eldre og syke innbyggere i Lillehammer går en tøffere tid i møte. De må klare seg lenger hjemme. Helse- og velferdssektoren må kutte. 8 prosent har kommunedirektøren gitt beskjed om. For helse og velferd innebærer det 57,8 millioner kroner. Bare 37 millioner kroner er mulig i første omgang. Det er behov for å se på organiseringen av tilbudene med nye øyne.

Helsehuset må kutte. Det må også hjemmetjenesten, tilbudet til psykisk utviklingshemmede, demente og de som sliter psykisk og med rus. Reaksjonen vil bli mange. Det oppleves urettferdig at de som er syke og pleietrengende skal få et dårligere tilbud.

Løfter vi blikket og ser hvor mye penger som brukes på helse og omsorgstjenester ellers i landet, er det ikke urimelig at Lillehammer tar grep. Lillehammer bruker mer penger og har flere årsverk i omsorgssektoren per innbygger enn landsgjennomsnittet. Sektoren er også kostbar målt opp mot sammenliknbare kommuner.

Skal innbyggerne klare å finne noe positivt, må gode løsninger komme raskt på plass

Sektorsjefen foreslår å kutte ned antall langtidsplasser på Helsehuset. Ressurser skal rettes mot å forebygge, slik at flere kan bo hjemme så lenge som mulig. Antall korttidsplasser skal på sikt økes, og flere skal jobbe med rehabilitering. Å få bo hjemme lengst mulig er positivt for mange, utfordringen vil blant annet bli å forhindre utrygghet og enda mer ensomhet. Å bo i en eldre stor bolig, kan være både tungvint og ensomt. Det trengs derfor flere leiligheter tilpasset de eldres ulike lommebøker.

Tiden som kommer vil kreve mer av hjemmetjenesten. Utfordringen er at også denne sektoren også må kutte. Moderne hjelpemidler og en smartere organisering kan bli en del av løsningen. Skal innbyggerne klare å finne noe positivt ved omstillingen, må gode løsninger komme raskt på plass. Syke og pleietrengende kan ikke bare overlates til seg selv eller til sine nærmeste.