Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvem er det som skal styre utviklingen av en av Innlandets viktigste utdannings- og forskningsinstitusjoner? Pengesterke private aktører eller det offentlige og kunnskapsinstitusjonene selv? Sparebankstiftelsen Hedmark har kommet i en posisjon der de kan skyve hele studiestedsutviklingen på Lillehammer ut i det blå.
På Lillehammer diskuteres det hvorvidt høgskolen i fremtiden skal ligge på Storhove, på Lurhaugen eller på Rosenlund, som Coop nylig har foreslått. I kulissene skjuler det seg derimot noe som kan feie hele studiestedutviklingen av høgskolen på Lillehammer av banen.
Sparebankstiftelsen Hedmark er godt i gang med å etablere milliardprosjektet Innlandet Science Park. En satsing i Hamar, Kongsvinger og Elverum for innovasjon og forskning. Høgskolestyret skal vedta høgskolens deltakelse i parken. Sparebankstiftelsen presser på og vil ha svar før sommeren.
En utvikling anført av en privat aktør, kan være lettere gjennomførbart økonomisk enn en utvikling hvor staten må ta hele regningen. Med sin bakgrunn som tidligere kommunedirektør i Hamar og statssekretær for Høyre, er det ikke overraskende at styremedlem Christl Kvam tar til orde for at høgskolestyret må prioritere å sende Konsekvensutredning for Hamar til kunnskapsdepartementet før Konsekvensutredningen om Lillehammer. I realitet betyr dette at høgskolestyret setter utviklinga på Hamar foran Lillehammer. Dette vil være et brudd med styrets tidligere prioriteringer. Det vil være å gi fra seg roret til pengesterke aktører. Vil virkelig en offentlig kunnskaps- og forskningsinstitusjon det?
I en urolig tid er det grunn til å være kritisk til hvorvidt staten kan finansiere enda et utbyggingsprosjekt. Det er usikkert om det er politisk vilje nok til å bygge nytt. Slikt sett har Christl Kvam rett i at med hjelp fra pengesterke aktører kan studiestedsutviklingen på Hamar lettere få politisk gjennomslag nasjonalt.
Prioriteres Hamar først, vil det bremse eller stoppe utvikling på Lillehammer. Det er et stort behov for mer hensiktsmessige lokaler, både for studentene og de ansatte. Utgiftene til drift og vedlikehold er store, et nybygg vil være mer økonomisk lønnsomt på sikt og et nybygg vil ha lavere klimakostnader. Leietiden for Storhove går ut i 2023. I Hamar derimot går leietiden ikke ut før i 2028. Innlandet Science Park har kommet inn fra siden.
Den viktigste avgjørelsen høgskolestyret skal ta i styremøtet i juni er hvilken Konsekvensutredning som skal sendes først. Lillehammer må prioriteres før Hamar. Høgskolens behov må settes foran private stiftelsers ønsker og vilje. Det er ikke noe galt med et samarbeid, men høgskolen selv må sitte i førersetet. Kun ved å sende Konsekvensutredningen om Lillehammer til departementet, får høgskolemiljøet og Lillehammer, vite om regjeringen er villige til å bygge nytt. Prioriteres Hamar først, kan vi se langt etter den kraftinnsprøytningen mange i både høgskole- og bymiljøet i Lillehammer lengter etter.
Tilbyr ny tomt for høgskolen: – Her kan de få alt Storhove mangler
