Gå til sidens hovedinnhold

Skal vi fortsatt sove?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Jeg har nettopp lest Katrin Glatz Brubakk sitt innlegg «Bli sint» i tidsskriftet Samtiden. Hun avslutter sitt innlegget med følgende: «Bli sint når brudd på menneskerettighetene finner sted. Bli sint når politikken diskriminerer. Bli sint når apatien slår inn. Bli sint når dine folkevalgte lukker øynene for lidelse de kan gjøre noe med. For i sinne ligger mye endringskraft. Det trenger Europa nå».

Ja jeg er sint og har vært det lenge. Våre brødre og søstre drukner på flukt. Døde mennesker blir hentet opp fra havet. Og hvem gjør noe? De få som protesterer – som Katrin Brubakk – blir ikke hørt der bestemmelsene tas. Det er ingen stor folkebevegelse som krever at noe må gjøres og at vi ikke lenger kan finne oss i at mennesker dør på dørstokken vår. At mennesker lever under grusomme forhold på dørstokken vår, i Europa.

Det finnes mennesker på flukt (jeg foretrekker å bruke det begrepet og ikke flyktninger, for det faktisk mennesker de er!!!) flere steder i verden. Verdens største flyktningleir ligger i Bangladesh. Dette skjer imidlertid i Europa og det er Europas ansvar. Hvem tar det ansvaret? EU? Ikke få meg til å le.....

Så hva kan hver enkelt av oss gjøre? Vi må engasjere oss og bry oss. Vi må si ifra gjennom de kanalene vi har. Vi må ikke sitte mette og fornøyde i stresslessen og lukke øynene våre, da dør våre medmennesker! «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv», eller hva? Engasjer deg, si ifra, våkne opp!

Inger Lise Gabrielsen, observatør og hjelpearbeider., Lillehammer