Gå til sidens hovedinnhold

Skal Wizzair-standarden få innpass i norsk arbeidsliv?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Flybransjen både i Norge og internasjonalt er sterkt rammet av covid-19-pandemien. Det har utløst behov for offentlig støtteordninger i milliardklassen for å berge norske arbeidsplasser.

Midt i denne krisen har det ungarske lavprisselskapet Wiss Air startet opp med flyvninger på de mest lønnsomme strekningene i Norge. En generell observasjon er at lave priser skaper dårlige lønns- og arbeidsvilkår hos ansatte. Jo mer dette får bre om seg, jo mer øker det presset på norske lønns- og arbeidsvilkår.

Selv om konsernsjef József Váradi i Wiss Air – i mediene - forsøker å dempe selskapets negative rykte, er realiteten at Wizz Air fremstår som et fagforeningsfiendtlig selskap, og som motarbeider at arbeidstakere organiserer seg. Om denne linjen fra Wizz Air vinner frem, er ikke det bare et angrep på trepartssamarbeidet i den norske modellen (samarbeidet mellom det offentlige, og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene). Det er også et brudd på ILO-konvensjon 87 om retten til fritt å kunne organisere seg.

Mircea Constantin startet en fagforening for rumenske Wizz Air-ansatte i 2014. Det kostet ham og flere ansatte jobben. Saken endte i domstolene, hvor Wiss Air tapte. Mircea Constantin har etter det fått beholde grunnlønnen, men har vært fritatt for arbeidsplikter. Som følge civid-19-pandemien og behov for innskrenkninger, er Mircea Constantin blitt oppsagt. Det medfører nye rettslige skritt (kilde FriFagbvegelse). Det dokumenter selskapets holdning til fagorganiserte.

Statsminister Erna Solberg (Høyre) oppfordret til boikott av Wiss Air den 14.10.2020, mens NHO luftfart ønsker dem velkommen til Norge. Erna Solbergs holdning fremstår som puslete.

Selv om EØS-loven (§ 2) gir EU-retten forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre, garanterte likevel den norske stat – ved Gro Harlem Brundtland-regjeringen - at «EØS-avtalen ikke skulle omfatte norsk arbeidsliv». Virkeligheten er beklageligvis blitt en helt annen.

Det NHO reiseliv støtter seg til, og som statsminister Erna Solberg er bundet av, EØS-lovens § 31 til og med 35, og som Wizz Air benytter seg av for å kunne etablere seg i Norge.

Dersom EØS-avtalen ikke kan stanse gjennomføring av FNs ILO-konvensjoner, og at arbeidsmiljøloven og tariffavtaler har forrang foran EØS-lovens bestemmelser, er den eneste løsningen å si opp EØS-avtalen.

Det er helt maktpåliggende at norske politikere viser handlekraft, og generelt garanterer for at norske tariffavtaler, og norske lønns- og arbeidsvilkår er det som gjelder i Norge - dersom landet fortsatt skal ha EØS-tilknytning.

Wizz Air bidrar til det motsatte, derfor må Wizz Air ut av det norske flymarkedet. En boikott av selskapet helt på sin plass.

Magne Bekkelund og Jørund Hassel, Nei til EU