Vi var 2 forventningsfulle kvinner som ankom Lillehammer for en 4-dagers kulturopplevelse i den første uken av august. Kunstmuseet med Anna Ancher, Bjerkebæk og særutstillingene på Maihaugen sto høyt på listen. I tillegg hadde vi undersøkt litt på forhånd det som måtte finnes av kulinariske fristelser.

Vi klarte til slutt, til fots fra sentrum, å finne fram til Bjerkebæk og Maihaugen. Vi hadde i mente at Lillehammer er UNESCOs litteraturby og har Norges største friluftsmuseum. Vi fant fram, men mest takket være behjelpelige lokale innbyggere som kunne peke oss i riktig retning, flere ganger. Skilt var det mange av som gjaldt Olympic Park og OL severdigheter, men ingen skilt som pekte dit vi skulle, dvs. Bjerkebæk og derfra til Maihaugen. Så rart, så uforståelig. Kultur er mer enn idrett. Er Lillehammer kommune enig i dette?

Det som overrasket meget positivt og uventet var selveste Gågata, med bevart opprinnelig bebyggelse og med unike og innbydende butikker. Nesten ikke en «kjedebutikk» å skue, -herlig! Der la vi igjen uplanlagte budsjetterte penger, men vi gikk meget tilfredse ut av butikkene. Personlig og hyggelig betjening møtte oss og flere flotte plagg ble innkjøpt. Skattene i Gågata bør markedsføres.

Vårt stamsted for lunsj ble «Oliven» som er omtalt i Trip Advisor, hatten av til den greske familien som jobber godt. En fin middag hos «Nikkers» ble et meget tilfeldig -og vellykket- valg. Mye historikk på veggene. Da vi spurte om navnet «Nikkers» og om dette gamle huset gikk spørsmålet fra den ene til den andre servitør, -kanskje det var mtp norsk skisport fra OL? Kjære Lillehammer, OL er en viktig del av moderne Lillehammer historie, men e.g. kelnere/ansatte bør få opplæring i historikk. Hvem kunne fortelle oss om elgklovene som vi fant både her og der på fortauer/gater, -fra OL? Vi vet ikke, -en av de mange «well-kept secrets» i Lillehammer.

Middagsopplevelsene ellers hadde vi pekt ut fra det vi fant på internett. Sluttresultat be at vi spiste nydelig mat i spesielle omgivelser, men det var takket være egeninnsats at vi fant fram til disse stedene. Det ble en utfordring og vi ga nesten opp. For en blanding av anonyme lokaler og fantastiske restauranter hadde vi ikke opplevd før. Markedsføring er ikke en av Lillehammers styrker, – eller er dette tiltenkt? Nok med den lokale befolkningen? For disse prima restauranter var fullbookede, vi måtte reservere 1–2 dager i forkant når vi endelig fant fram til dem. Forslag: bedre skilting med piler.

Vi er to meget fornøyde Lillehammer turister som nå har kommet hjem. Vi stiller gjerne som Lillehammer-ambassadører, men da helst med viten om at Lillehammer kommune tar fatt i skilting fra sentrum og langs veien til så utrolig flotte kultur severdigheter.

Karen Folgen, Kongshavn