Gå til sidens hovedinnhold

Skatteseddelen, ikke strømregningen!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Spot. Fastpris. Variabel pris. Månedsavgift. Påslag. Nettleie fra et selskap, strøm fra et annet. To ulike regninger. Kraftbørs. Enova-avgift. El-avgift. Et hundretalls ulike strømselskaper. Det norske strømsystemet er så komplisert, og strømmen har vært så billig, at mange ikke har giddet å sette seg ordentlig inn i det før nå. Meg selv inkludert.

Noen misforstår, forståelig nok. De tror det er strømselskapene som nå håver inn på vinterens rekordpriser. Men strømselgerne har de samme prispåslagene som de ville hatt om strømmen hadde kostet 5 øre. De som tjener penger nå er strømprodusentene, altså det offentlige: 90 prosent av norske strømprodusenter er eid av kommuner, fylkeskommuner og staten.

Sånn sett går jo pengene tilbake til oss alle i form av skoler, veier og helsetjenester. Det hjelper likevel ikke. Det offentliges inntekter fra privatpersoner bør i så stor grad som mulig komme over skatteseddelen, ikke strømregningen.

I motsetning til skattesystemet, er strømsystemet grunnleggende usosialt.

Det er ingen logisk sammenheng i at de som tjener mest får høyest strømregning. Tvert i mot, det er mer sannsynlig at en med høy inntekt har bedre boligstandard med mer isolasjon i veggene enn en som tjener lite.

Akkurat som skole, vei, helsetjenester, mat på bordet og tak over hodet, er strøm et grunnleggende behov. Grunnleggende behov bør ha forutsigbare priser. Slik det er forutsigbart hva du betaler til barnehagen neste måned bør det også være forutsigbart hva strømmen kommer til å koste.

Kompensasjonsordning er fint det, men det er langt fra nok. Og ordningen gir rare utslag. For også dem med gode fastprisavtaler, får samme tilskudd som dem med dyre spotprisavtaler.

Tilskuddet regnes ut fra gjennomsnittsprisen per kWt i området du bor i, ikke av snittprisen per kWt du faktisk har brukt selv.

I sør ble snittprisen 177 øre/kWt i desember. Alle kunder i sør fikk ca 74 øre i kompensasjon per kWt de har brukt. Dem med en fastprisavtale på for eksempel 35 øre kWt vil kun få noen få hundrelapper i strømregning. De blir i praksis sponset - vel og merke bare dem som bor i rett område. En norddøl med en fastprisavtale på 35 øre må fortsatt betale alt selv.

Andre vil til tross for kompensasjon, få flere tusen kroner mer i strømregning enn de vanligvis gjør.

Noen må ha sovet i timen da ordningen ble laget: Blir snittprisen i et område høy nok, vil faktisk dem med gode fastprisavtaler, betale mindre jo mer strøm de bruker!

Her er et eksempel: Du har en fastpris på 80 øre/kWt inkludert moms og nettleie. Hvis snittprisen for januar ender på 180 øre kWt og kompenseres med 80 % av det som overstiger 70 øre, blir kompensasjonen på 88 øre/kWt. Altså tjener du 8 øre per kWt du bruker (opp til 5000 kWt)! Det er faktisk ikke et usannsynlig scenario nå som satsen økes fra 55 til 80 %.

Frankrike og England har innført pristak på strøm. Det finnes andre modeller og løsninger. Det er lavthengende frukt for en regjering som sliter på alle meningsmålinger å gjøre strømprissystemet mer sosialt eller lage en ordning som treffer bedre enn i dag.

Selv fikk vi 7100 kr i strømregning for desember, til tross for kompensasjon, ny peisovn, minst en vedsekk om dagen og etterisolert hus. Det er den desidert dyreste strømregningen jeg noen gang har fått.

Ragne Stauri, spaltist, Lillehammer