Skivebom om motorveier

Av
DEL

leserinnlegg

Fremskrittspartiets Tor Andre Johnsen har 13. mars et leserinnlegg i GD der han hevder at veier med to eller tre kjørefelt og med midtrekkverk er både dårlige, særnorske og trafikkfarlige. Makan til påstander uten faglig grunnlag.


Det er ikke overraskende at Fremskrittspartiet vil bygge motorveier, masse motorveier. Partiet er bilens parti, samme om det skal koste skjorta og påføre folk store, ekstra bompenger. Jeg forventer ikke stor forståelse fra Johnsen på at motorveiene skaper store naturinngrep, legger matjord under asfalt og fører til høyere klimagassutslipp, men det er momenter som store deler av befolkningen og myndighetene heldigvis er opptatt av.

Den konkrete debatten som Johnsen reiser, handler om hvorvidt vi skal bygge en to- eller trefeltsvei med midtrekkverk og fartsgrense 90 km/t eller en smal firefeltsvei med fartsgrense 110 km/t. Heldigvis har Statens vegvesen gjennomført en grundig utredning av dette, og konklusjonen er klar. Den sier noe helt annet enn Johnsens lettbeinte betraktninger.

Vegdirektoratets utredning viser at firefeltsløsningen har 10 prosent høyere ulykkesrisiko enn to-/trefeltsløsningen. Andre utredninger, én fra Transportøkonomisk institutt og én fra SINTEF, viser enda høyere forskjell. Det er midtrekkverket som er viktig for å hindre møteulykker. Mens økt fart forsterker ulykkesrisikoen.

Den samme utredningen fra Statens vegvesen viser også at firefeltsløsningen er dyrere å bygge og vedlikeholdet, og at den gir flere negative konsekvenser. Den lille tidsgevinsten som 110 km/t vil gi, veier ikke opp for ulempene. Firefeltsløsningen blir derfor mer ulønnsom for samfunnet. Av de andre negative konsekvensene Statens vegvesen peker på, kan vi nevne større natur- og arealinngrep, økte klimagassutslipp fra kjøretøy og veibygging samt mer trafikkstøy.

Og det er jo de sistnevnte momentene Naturvernforbundet er mest opptatt av. Motorveibygging gir betydelige naturinngrep og legger beslag på verdifull matjord. Bredere veier og høyere fart krever enda større arealer og gjør det vanskeligere å tilpasse veiene i terrenget. En firefeltsvei for 110 km/t gjør at eksisterende vei ikke kan utbedres, slik at vi får enda en vei som skjærer gjennom landskapet. Naturmangfold og andre verdifulle ressurser ødelegges for våre etterkommere. E6-planene forbi Lillehammer er grelle eksempler på dette.

Økt fart gir høyere energiforbruk, som betyr økte CO2-utslipp for bensin- og dieselbiler. For el- og hybridbiler betyr det kortere rekkevidde eller behov for større og dyrere batterier. I sum vil dette gjøre det vanskeligere å omstille transportsektoren i klimavennlig retning. Veitrafikken er i dag største kilde til støy og utslipp av mikroplast. Økt fart forsterker utfordringene ytterligere og gir også mer svevestøv. Og på toppen av dette gir høyere fart mer biltrafikk, som igjen øker miljøutfordringene og kan fører til flere ulykker.

Heldigvis har myndigheten satt et mål om null vekst i personbiltrafikken i byene. Overdimensjonerte motorveier for høy fart vil øke trafikken også inn i byene og undergrave dette viktige målet.

Det er også en klar sammenheng mellom motorveiutbygging og jernbanens muligheter til å vinne terreng. Når motorveiene bygges ut, svekkes togets konkurransekraft, og det blir flere personbiler og lastebiler på veiene. Nytteeffekten av jernbaneutbygging reduseres og vil da i mindre grad bli gjennomført. Om motorveiene bygges ut i fullt tempo parallelt med toget, kan vi nok snart se langt etter dobbeltspor til Lillehammer og utbedring av Gjøvikbanen.

Johnsen hevder også at veier med to og tre felt med midtrekkverk er særnorske. Merkelig. I Sverige er en veiløsning der antall kjørefelt per retning varierer mellom ett og to, svært vanlig. Det som er særnorsk, er at vi her på berget bygger firefeltsveier for ganske lave trafikkmengder. Nei – la oss heller bruke mer av veimidlene til å ruste opp og vedlikeholde de veiene vi har, i hele landet. Og satse på trygge to- og trefeltsløsninger med midtrekkverk, til beste for natur, klima, matjord, trafikksikkerhet og samfunnsøkonomi. Da har vi også litt penger igjen som vi kan bruke på andre gode formål, som å legge bedre til rette for syklister, satse på kollektivtransporten og mye annet.

Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags