Gå til sidens hovedinnhold

Skjebnedager for Gudbrandsdal Slakteri

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Samvirkebedriften Nortura har forlatt Gudbrandsdalen. Siste rest av kjernevirksomheten er lagt ned etter 67 års drift ved slakteriet på Otta. Slakterisamvirket treffes heretter på Rudshøgda i tidligere Hedmark fylke.

Samvirketanken og organiseringen ble i sin tid utformet over en lest som holdt næringen sammen og som la til rette for trygg produksjon og omsetning for den lille mann som for den store. I dag blir bonden, produsenten - mest overlatt til seg selv. Medlemskap vises sjelden ved andre anledninger enn ved dyre- og mjølketransporten og på skiltet på fjøsdøra.

Et nytt slakteri er imidlertid i emning. Dette vil dølene skape selv, slik det en gang i tiden begynte. Det nye Gudbrandsdal Slakteri slår fast at de skal ha akkurat den samme henteplikten og nødslaktordningen som Nortura tilbyr.

I lange tider har ildsjeler i samarbeid med Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal og kommunene arbeidet sammen med private aktører for å realisere det nye slakteriet. Dette er folk som har den viktige forståelsen for hva lokal foredling betyr for den enkelte bonden, for landbruksnæringen, for arbeidstakerne og for bygdesamfunnet. Dette er folk som ser at bygdenes framtid står og faller med arbeidsplasser og aktivitet lokalt.

Disse dagene er skjebnedager for hvorvidt Gudbrandsdal Slakteri vil se dagens lys. Kommunene i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen er forespurt om å sikre noe grunnlagskapital til investeringene i bygninger. Behandlingen i de enkelte kommunestyrer blir spennende. Det blir interessant å observere hvordan kommunestyremedlemmer som samtidig er Norturamedlemmer greier å se forbi sitt medlemskap. Kommunens rolle som tilrettelegger kan ikke stå og falle med hvorvidt den enkelte representant liker eller misliker etableringen.

Skulle etableringen av slakteriet lykkes, betyr det at gudbrandsdølene har innsett det viktige: Fakkeltog og leserbrev i avisene er først og sist til "invortes" bruk. Det er makta som rår. Vi må hjelpe oss sjøl!

Skulle etableringen ikke lykkes, er strevet ikke bortkastet. Arbeidet med etableringen og samholdet den har skapt, gir verdifull lærdom for framtida. For første gang i nyere tid har dølene hatt en felles næringsetablering til behandling. Det bør bli flere!

Ola Svaet, Hamar