Gå til sidens hovedinnhold

Skog og klimakamp er gode partnere

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Skogen er
en viktig del av klimaplanen og klimakampen. For å nå klimamålene, må vi først og fremst gjøre to ting:

  • Vi må redusere de fossile klimagassutslippene, altså bruke mindre olje, kull og gass
  • Vi må binde mer karbon enn vi slipper ut.

For å klare dette, må vi bruke skogen! Og det er ikke bare vi som sier det. FNs klimapanel viser til at vi må øke hogsten og bruken av trevirke for å nå klimamålene.

Vi har tre ganger så mye skog i Norge enn vi hadde for hundre år siden. Det har vi ikke minst fordi det skjedde en storstilt skogplanting i etterkrigstiden. Og i motsetning til hva som skjer i regnskogen, driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk. For hvert tre vi hogger, planter vi nye. Og trærne må hogges på riktig tidspunkt – ikke for tidlig og ikke for sent.

Trær binder og lagrer CO₂. Når trærne blir gamle, reduseres veksten og CO₂-bindingen. Da kan de gjøre en ny klimajobb. For alt som kan lages av olje, kan lages av tre. Vi skal bruke tømmeret til å lage fornybare produkter innenfor bærekraftige rammer. Når vi samtidig planter nye trær, vil dette til sammen føre til at klimagassutslippene reduseres betraktelig.

Trevirket kan benyttes i mange produkter. Høyest klimanytte får vi i produkter med lang levetid. Ved å bruke tre som byggemateriale kan vi senke klimagassutslippene i byggesektoren. Byggene vil fungere som karbonlagre i lang tid, og kan brukes til andre formål etterpå. Trevirket som ikke har god nok kvalitet til å bygge med, kan brukes i treforedlingsindustrien og bli til biodrivstoff, dyrefôr, trekull og mye mer. Dersom vi satser nå, kan skoglandet Norge bli en del av et fornybart industrieventyr.

Skogens rolle i klimakampen er tillagt stor vekt i regjeringens klimaplan, og det med god grunn. Skogen binder årlig om lag halvparten av Norges utslipp. I tillegg kommer en stor positiv klimaeffekt ved at fornybare trevarer erstatter fossile produkter. Bruk av trebaserte produkter reduserer utslippene umiddelbart. De fleste klimatiltakene i skog gir betydelig effekt fram i tid: De kan bidra til å øke opptaket med 6,5-8 millioner tonn CO₂ årlig i 2100.

Et viktig klimatiltak er økt stell av skogen. Det øker opptaket av CO₂ underveis i vekstperioden, og gir bedre kvalitet på tømmeret når det skal hogges. Bedre kvalitet gir økt tilgang på klimavennlige trematerialer for byggsektoren.

Et annet viktig klimatiltak er skogplanting på gjengroingsareal. Det er sett grundig på hvilke arealer som passer til dette. For det er ikke slik at vi skal plante over alt, det ligger en rekke kriterier til grunn ved utvelgelse av arealene. Tiltaket skal ikke komme i stedet for kutt i andre sektorer, men det må komme i tillegg!

Både for klimakampen og for framtidig verdiskaping, haster det å komme i gang med skogplanting på gjengroingsarealer og andre skogtiltak som kan bidra i klimakampen! Skog og klimakamp er gode partnere.

Per Skorge, adm.dir. i Norges Skogeierforbund