Skogen er i vinden! mener Gudmund Nordtun, administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog. Ja, skogen er i vinden, og den blåser ned fordi flatehogstskogbruket har gjort den både svak og syk. Flatehogstskogbrukets plantasjeskog vokser hurtig med dårlig kvalitet på trevirket, som gjør at det tåler mindre. Plantasjetrær har dårligere rotfeste, og store mengder blåser ned rundt hogstflatene, før de så hentes ut. Plantasjeskogen er ensformig og mindre motstandsdyktig mot råtesoppen som gjør at trærne dør.

Store deler av skogarealet vårt er dessuten åpne hogstflater uten skog i det hele tatt. Og resten av det flatehogde skogarealet (omtrent 80 prosent av totalarealet siden krigen!) er ikke noe naturlig skogøkosystem. Det er plantasjer. Det er lite mangfold i forvaltningen av den norske skogen, derfor står det så dårlig til med den.

Omtrent 80 prosent av skognæringens treproduksjon går til energiformål og kortlivede produkter, som er helt unyttige i det grønne skiftet. Bare omtrent 20 prosent blir brukt i bygninger og konstruksjoner, og det er et åpent spørsmål om slik bruk er langlivet nok til å ha noen klimaeffekt. Hva er vel 50 eller 100 år i klimasammenheng? Døde tømmerstokker som blir liggende i skogen er et betydelig mer stabilt karbonlager enn gjennomsnittet av skognæringens produkter. Nyhogde flater gir også fra seg mye karbon.

Vi mister nå vår siste rest av den gamle naturskogen som aldri har vært flatehogd, den som har et rikt utvalg av døde tømmerstokker på bakken. Dette er variert, opplevelsesrik skog som gir den gode følelsen når man tar seg en tur. Disse siste 20 prosentene av denne skogen (vi mister omtrent 1 av dem hvert år), er levested for en stor andel av våre truede arter. De trenger døde tømmerstokker for å leve. De kan ikke overleve i plantasjene, for der ble jo alle trærne fjernet ved forrige flatehogst, så der er det minimalt med døde stokker igjen.

Les også

Vi må ikke glemme at deler av vårt skogareal er en kilde til økonomisk verdiskaping

De døde stokkene er ikke bare levested for truede arter, de er også motoren i skogøkosystemet. Stokkene er fulle av energi som de har fanget opp fra solen over mange år. Denne energien gir næring til økosystemet, fra bakterier, sopp, lav, insekter, gnagere, småfugl, til større dyr. Det naturlige skogøkosystemet svekkes og ødelegges når det ikke lenger finnes døde stokker med opplagret solenergi. Skognæringen konkurrerer med skogøkosystemene om energien som skogen har samlet opp over mange år. Næringen vinner kampen, skogen utarmes og blir svak og syk.

Det hogges altså kontinuerlig i det lille vi har igjen av gammel naturskog som aldri før har vært flatehogd. Denne skogen vil skognæringen helst ikke snakke om, de vil hogge i den i fred og ro. Tømmeret kalles for «miljøsertifisert». Det kan næringen gjøre fordi sertifiseringsordningen er privateid, outsourcet til PEFC av norske myndigheter. Noen (miljø)organisasjoner har kommet med innspill til sertifiseringen og blir tatt til inntekt for den, uten å kunne påvirke de vesentlige forhold.

Innholdet i sertifiseringen, kontrollen og sanksjonering av overtredelser er overlatt til skognæringen, som selv betaler sertifiseringsselskapene som skal kontrollere dem. Skognæringen har bukten og begge endene og er landets minst regulerte næring.

Thomas Krogh, Oslo, siv.ing, medlem Naturvernforbundet