Skal de videregående skolene ha klasser uten elever? Flertallet i fylkestinget sier nei, men når flere har reagert både i leserbrev og i sosiale medier på at vi ikke utlyser tilbud uten elever, utdyper jeg hvorfor det er feil å ha klasser med 0 elever.

Elevtallet er 0 ved flere av tilbudene som fylkestinget har sagt nei til å utlyse. Det gjelder f.eks. ved Storhamar vgs, der tilbudet «Restaurant- og matfag, YSK 4 år» har 0 elever i år, hadde 0 i fjor og også 0 året før det. Dette er en utdanning der du ender opp med både fagbrev og studiekompetanse, men der du går 4 år på skole (og ikke har læretid i bedrift). Etter tre år med 0 elever, sier flertallet i fylkestinget at ressursene bør brukes på de øvrige tilbudene innen restaurant- og matfag på skolen – og at det heller bør rekrutteres elever til normalmodellen for denne utdanningen (2 år på skole, fulgt av 2 år i lære ved en bedrift).

Eller ta som eksempel Vg2 dans på Vinstra vgs. Grunnlaget for andreklasse i dans, er elevene som har gått i førsteklasse. Men i år går det 0 elever i førsteklasse dans ved Vinstra. Da er det 0 elever som skal videre i andreklasse neste år. Vi som utgjør flertallet – Ap, Høyre og MDG – ser at det ikke gir mening i å utlyse et tilbud der det kommer til å gå 0 elever.

Dans på Vinstra har dessverre hatt lave tall i flere år, selv om fylkeskommunen har brukt store ressurser her. Ved skolestart i år hadde kun 2 elever søkt seg til førsteklasse, for lavt til å starte opp. I andreklasse går det 5 elever. Og i tredjeklasse 2 elever. Trolig er mye av årsaken etableringen av et privat tilbud som konkurrerer ut det offentlige tilbudet, og som tapper de offentlige skolene for ressurser ved at de overtar statstilskudd. Tredjeklasse på Vinstra videreføres. De fem elevene som går i andreklasse nå skal få fullføre utdanningen sin, selv om klassestørrelsen er veldig liten. Men å starte opp nye tilbud med bare 3, 2, 1 eller 0 elever, gir ikke mening. Det blir et altfor tynt tilbud.

Eller ta Gausdal som eksempel. Selv om kun 6 elever hadde søkt «Informasjonsteknologi og medieproduksjon» i år, startet tilbudet opp. Administrasjonen advarte, og mente grunnlaget var for lite. Vi politikere vedtok likevel oppstart. Det gikk ikke bra. Ved skolestart var det kun 3 av søkerne som faktisk begynte på denne treårige utdanningen - og skulle utgjort hele klassen i tre år, langt under anbefalt minstegrense for klasser (18 elever i studieforberedende, 9 i yrkesfag). Etter kort tid sluttet den ene. Og etter ytterligere noen uker sluttet de to andre.

Da stod vi igjen med 0 elever, men med kostnader som var påløpt, klasserom som var disponert, investeringer som var gjort, utgifter til administrasjon og ikke minst ansatte.

I år bruker fylkeskommunen 10 millioner kroner på utdanningstilbud som administrasjonen anbefalte å ikke starte opp. I hovedsak er det tilbud der det går maksimalt 4 elever i klassen, i mange tilfeller færre. Og altså i noen tilfeller 0 elever. Kostnadene løper likevel. Flertallet i fylkestinget vil ikke gjenta dette neste skoleår.

Tilbudsviften i Innlandet er for dessverre for bred med tanke på at elevtallene synker. Å lukke øynene for dette og vegre seg for å gjøre nødvendige tilpasninger, er å svikte både elevene og lærerne. Vi skal ha bredde i utdanningstilbudet. Men med fallende elevtall kan vi ikke tilby like mye alle steder som vi da vi hadde vesentlig flere elever. Og klasser uten elever eller klasser der elevene ikke har klassekamerater – det kan vi ikke ha.

Bjørn Jarle Røberg-Larsen, fylkestingsrepresentant, Innlandet Arbeiderparti, utvalg for utdanning