Gå til sidens hovedinnhold

Skolesjef Trond Johnsen: – Vi skal ta foreldres bekymring på alvor

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Det har den siste tiden vært mange og interessante innspill i debatten om bruk av nettbrett i skolen. Det er løftet fram stemmer både for og imot i denne saken. Hovedargumentet fra dem som er kritiske til dette, peker på at det ikke foreligger et godt nok kunnskapsgrunnlag som underbygger at dette er et gode for barna. I et leserbrev i GD 10. oktober i år, blir jeg utfordret til å uttale meg om hva jeg mener om saken, herunder opplyse om vi sitter på forskning som støtter praksisen i Lillehammer-skolen.

Les også

Barn i 8 av 12 kommuner får eget nettbrett: – Det er på tide å bremse opp

Vi fraskriver oss selvfølgelig ikke ansvaret for det som skjer i Lillehammer-skolen, men rammene for innholdet i skolene i Norge legges i Stortinget. Læreplanene er en forskrift, og vi forholder oss til disse. Digital kompetanse er i læreplanverket en av fem grunnleggende ferdigheter som skal trenes i alle fag. Det sies bl.a.:

Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere.

Elevene skal utvikle digital dømmekraft, lære seg søk og kildekritikk, lære om produksjon og opphavsrett, om kommunikasjon og samhandling, personvern og kunnskap

Les også

Det er lov å gjøre feil. Men å unnlate å rette opp feil, når de negative konsekvensene er store og tydelige, og det for andre folks barn, er ikke greit

Eksempler på noen sentrale elementer i de nye læreplanene som skal tas i bruk fra høsten 2020:

Kompetansemål etter 2. årstrinn:

• lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt

• skrive tekster for hånd og med tastatur

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

• utvikle digitale produkt for å presentere et samfunnsfaglig tema

Kompetansemål etter 4. årstrinn:

• holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

Digitalisering i Lillehammer-skolen

En pilot med nettbrett som pedagogisk verktøy startet i januar 2015 og ble avsluttet i juni 2016. Piloten ble gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Det er i evalueringen pekt på både suksesskriterier og utfordringer. Dette har vært gode innspill i videreutviklingen av arbeidet med nettbrett som læringsverktøy. Evalueringen inneholder en beskrivelse av hva foreldre, elever, lærere og ledelsen ved skolene hadde erfart gjennom piloten. Mens skoleeierne er ansvarlig for dokumentasjon og evaluering, så tilligger det skolemyndighetene sentralt å sikre initiering, finansiering og formidling av forskning.

I Lillehammerskolen har vi i hovedsak produksjonsapper, slik at elever kan være aktive i egen læring. Eksempler på slike apper kan være tankekart og tidslinjer som gir elevene oversikt og rom for planlegging, regneark som gir mulighet til å arbeide med geometri digitalt, apper som øver de muntlige ferdighetene ved at elevene lage filmer og animasjoner – og kombinere skrift, bilder og lyd i multimodale tekster. Vi bruker også egne apper for de med skrive- og lesevansker. Det utvikles nå nye læremidler i Norge, som er en kombinasjon av tradisjonelle og digitale læremidler.

Les også

Digitale ferdigheter må læres

Vi har utdannet tre egne veiledere som har et spesielt ansvar for å bidra til en systematisk kompetanseheving hos lærerne. Dette skjer både gjennom egne kurs og ved at veilederne viser konkret i klasserommet hvordan dette kan brukes. I løpet av inneværende skoleår vil alle elever fra 3. til 10. trinn har eget nettbrett. Når det gjelder 1. og 2. trinn, vil dette prøves ut på en av våre skoler, før vi ev. beslutter om nettbrett også skal brukes på disse trinnene. På nettbrettene for elever på 1. til 3. trinn jobber vi med å finne en teknisk løsning slik at de kun er på nett når de er på skolen. Det vurderes også om nettbrettene til de yngste elevene som hovedregel bare skal benyttes på skolen.

Vi drøfter løpende hvordan vi skal sikre en fornuftig bruk av verktøyet i skolene våre. Vi skal selvfølgelig fortsette å lese bøker, og ikke være såkalt fulldigitale. Leseglede og leselyst er målet. Vi skal fortsette å skrive med blyant på papir. Det er forskning fra lesesenteret i Stavanger som er tydelig på at dette er viktig for elevenes kognitive utvikling. Vi skal bruke analoge læremidler. Det skal være rom for den gode samtalen og fortellingens kunst må ikke forsvinne fra skolen.

Alle våre elever fra 1. til 4. trinn øver nå inn 10 sanger som de skal synge sammen med stort orkester på Maihaugen 5. november. Felles sanger er med på å skape sterke fellesskap og gode opplevelser for elevene våre. Innenfor temaet inkludering, er Lillehammer kommune plukket ut til å være modellkommune. Vi jobber bredt med å sikre gode læringsmiljøer for elevene våre. Som skolesjef er jeg stolt av å oppleve hvordan lærere evaluerer sin undervisning og jobber for å forbedre sin praksis hver eneste dag.

Det har nok vært en naiv tro på at verktøyet i seg selv vil øke kvaliteten på opplæringen. Det handler i stor grad om hvordan hjelpemidler brukes. Det skal i skolen ikke brukes til underholdning, men til læring. Vi må være tydelige på hva det skal brukes til, og legge det bort når det ikke skal brukes. Vi må sikre god klasseledelse, der digitale verktøy ikke skaper forstyrrelser for elevene. Vi må også ha en tett dialog med foreldrene når det gjelder skjermtid. Elevene våre vil erfare at nettbrettet kan brukes til læring og ikke bare underholdning. Vi vil vurdere spesielt hvordan dette fungerer for de yngste elevene, og gjøre om på vår praksis dersom vi erfarer at det ikke fungerer. Dersom det kommer, eller vi blir kjent med, evidensbasert forskning, som utfordrer vår praksis, må vi selvsagt legge om kursen.

Ut over at vi bruker klokskap og erfaringsbasert kunnskap, har vi ingen egen forskning i Lillehammer. Flere av dem som har ytret seg i denne debatten har vist til Elke Rønningen. Jeg snakket med henne om hva hun mener om nettbrettbruk og uheldige konsekvenser. Så langt har jeg oppfattet at også hun mener det er viktig å finne den gode balansen mellom det digitale og analoge. Hun kommer til Lillehammer og vi skal ha en arbeidsøkt hvor vi vil drøfte vår bruk av nettbrett i skolen med henne. Annen aktuell forskning vi støtter oss på er blant annet fra lesesenteret i Stavanger. Professor Marte Blikstad-Balas fra Universitetet i Oslo sier de har funnet ut at det er gode og dårlige eksempler på bruk av digitale verktøy i skolen.

Vi lover uansett i det videre arbeidet å ta foreldres bekymring på alvor når det gjelder bruk av nettbrett i læringsarbeidet, og også oppdatere oss jevnlig på aktuell forskning. Dersom foreldre eller andre har synspunkter på det vi gjør eller ønsker å drøfte det vi jobber med i Lillehammer-skolen, er det som alltid bare å ta kontakt.

Trond Johnsen, skolesjef i Lillehammer