Da er det straks den tiden på året igjen. Barn og unge flommer inn i skolegårder landet rundt. I den forbindelse ønsker jeg at vi stopper opp et lite øyeblikk. Kjenner litt på om vi som foreldre, vi som voksne, klarer å mane fram følelsen vi får når vi gruer oss til noe.

Når vi skal starte i nye jobb der vi ikke kjenner noen. Når vi av en eller annen grunn skal langt utenfor komfortsonen. Eller de gangene vi føler oss ekskludert på en eller annen måte. Når vi er i settinger der vi føler at vi ikke passer inn.

Voksne har flere fortrinn enn barn i utfordrende situasjoner. Vi innehar oftere redskaper for hvordan vi kan takle vanskelige følelser. Vi vet at vi kommer til å bli kjent med nye mennesker, vi har erfart det, og vi vet mye om hvordan vi skal gå fram for å komme i kontakt med andre.

Vi vet at barn og unge ikke innehar samme repertoaret som oss, når det gjelder egenskaper for å takle vanskelige tanker og følelser. De er så unge. Mange av dem har ennå ikke erfart at bekymringer stort sett aldri blir noe av. Eller at vonde perioder ikke er farlig, og mest sannsynlig vil gå over.

Når de nå møter opp på skolen igjen, så har de et ønske om at noe skal se, høre og like dem for de menneskene de er. Uansett alder og bakgrunn.

Mange gleder seg heldigvis til å begynne på skolen igjen. Men altfor mange barn gruer seg. Noen engster seg syke, og vil gjøre hva som helst for å slippe. Noen føler seg annerledes og utenfor. Og noen føler seg ikke gode nok.

Livet er ikke like enkelt for alle barn og unge. At ikke alle er like trygge, like glade, like utadvendte. Ikke alle har samme evne til å ta kontakt med andre. Det er ikke alle som tør å ta sjansen på å bli avvist, fordi de har blitt avvist så uendelig mange ganger før. Ikke alle barn får like mye kjærlighet. Ikke alle har det like bra. Men alle blir glade og takknemlige for å bli invitert med.

Å bli spurt om hvordan de har det. Å bli snakket med. Alle ønsker å bli inkludert. Alle vil gjerne være en del av fellesskapet. Det er i bunn og grunn det alt handler om. Å bli sett.

Lurer du på hvordan noen har det så spør dem! Ikke alle barn klarer å ta initiativet til å prate om dette selv. Vær det mennesket som bryr seg og som inkluderer. Vær et mennesket med varme øyne som ”ser” andre.

Du kan gjøre en enorm forskjell! Noen ekstra varme og gode tanker til deg som har telt ned dager til skolestart med en blytung klump i magen. Med skuldre som er tunge av bekymringer. Jeg vet at akkurat dine steg mot skolegården er fryktelig tunge…

Ingen av oss er like. Men husk, alltid, at vi er like mye verdt!

Line Storstein, pedagogisk leder, Lillehammer