Jotunheimen. Bare navnet får tankene til å fly til kvasse tinder, mektige fjell, isbreer og frodige daler. Til fjellvann med ulike blånyanser og rein som beiter fredfullt. Her finnes landets høyeste fjell. Jotunheimen er Gudbrandsdalens, Valdres og vestlendingenes store skatt. En sårbar skatt vi må vokte vel.

Det var her kjempene bodde, tenkte dikteren Aasmund Olavsson Vinje, da han i 1862 ga fjellområdene navnet Jotunheimen. Siden da har vel ingen sett jotnene, men mange har oppsøkt fjellene på søken etter det urørte.

I dag er ikke Jotunheimen bare urørt. Jotunheimen byr også på fjellhytter, parkeringsplasser fulle av biler, store turistbusser og utsiktspunkter. Den store mengden besøkende byr på økt slitasje og forsøpling. I Sjodalen har nye hyttefelt kommet til og i flere kommuner hytteutbygging et brennbart tema.

Fjellområdet er under et stadig press fra oss mennesker, som ønsker å realisere oss selv og få gode opplevelser, og fra næringsliv og kommuner som har behov for utvikling.

Derfor er det bra at Statsforvalteren i Innlandet ønsker å utvide områdene for Jotunheimen nasjonalpark. Å utvide nasjonalparken til å omfatte områder som allerede ligger tett inntil nasjonalparken er et viktig grep for å beskytte områdene mot enda større menneskelige inngrep.

Kommunene har et stort ansvar. De skal selv bestemme hvilke områder de ønsker å verne. Mange hensyn skal ivaretas og god dialog med lokalsamfunnene vil være viktig i denne prosessen. Det er forståelig at det kan være vanskelig å si ja til et vern som vil begrense muligheten for utbygging av hytter, alpinanlegg og påvirke mulighetene for beiting. Et vern setter begrensninger, men et vern bidrar også til å sikre at skatten vi har forblir unik. Den totale belastningen på de sårbare områdene i fremtiden, må være utslagsgivende for hvor grensene for nasjonalpark skal gå.

Frykter nedbygging av urørte fjellområder: – På tide å utvide Jotunheimen nasjonalpark